Storstilt kampanje for å få Stortinget til å anerkjenne Palestina som stat

Stortingsrepresentantenes innboks har plinget i hele dag med samme fellesutsendte e-post. Ifølge en stortingsrepresentant Minerva har snakket med kommer det «omtrent én e-post hvert minutt». Høyres Ingjerd Schou har sittet flere perioder på Stortinget og sier hun aldri har opplevd en like massiv e-postkampanje som representant.

Kampanjen har spredt seg gjennom sosiale medier. Initiativtager Jørgen Berg Pedersen lenker på sin Instagram-konto til et Google-dokument med tre deler.

Det første er et standardbrev som kan sendes til alle stortingsrepresentanter, med e-postlisten klar til å limes inn. Brevet oppfordrer til å stemme ja til representantforslag 237, som ble fremmet av Rødt i mai i år, men som ikke er ferdigbehandlet ennå. De andre to delene retter seg henholdsvis til norske politikere og myndigheter og ber om stans i bombingen av Gaza, og til norsk presse med oppfordring om å «rapportere mer og grundigere om grusomhetene i Gaza, så verden får se hva som skjer». Igjen er e-postadresser til relevante mottagere oppgitt i brevet.

Ser ut til å funke

Berg Pedersen sier til Minerva at han var klar over representantforslaget etter å ha hørt Bjørnar Moxnes under en appell, men at det var venner av ham som igjen minnet ham på det. Det er ikke rart, sist stortingsår (2022-2023) ble det fremmet 333 representantforslag i Stortinget, hvorav de aller fleste gikk helt ubemerket hen.

– Jeg satt meg ned og skrev dette brevet. Samme kveld skrev en ukjent til meg på Instagram og tilbød seg å renskrive alle mailadressene til representantene, så da hadde jeg vipps en fiks ferdig copy-paste-pakke som det bare var å dunke ut, sier Berg Pedersen til Minerva.

Representantforslaget fra Rødt er ferdigbehandlet i Utenriks- og forsvarskomiteen. Det ble fremmet lenge før den pågående krigen mellom Israel og Hamas, men ble avgitt litt over to uker etter terrorangrepet fra Hamas 7. oktober. Det var altså tid for komiteen å ta stilling til deler av konflikten før den avsa sin mening. Komiteens merknader i saken gjenspeiler til en viss grad disse hendelsene.

I komiteen var det kun SV som fulgte Rødt i å ville vedta forslaget. Dette kan i teorien endre seg når forslaget skal opp til endelig votering i Stortinget. Enkelte partier er ikke representert i alle komiteer, og det kan unntaksvis skje endringer i partigruppene mellom avgitt innstilling og endelig votering – i dette tilfellet, 14. november.

Forslaget Stortinget skal ta stilling til, er tredelt: Det foreslås å anerkjenne Palestina som egen stat, hvilket Norge hittil ikke har villet gjøre før en gjensidig fredsløsning foreligger; videre foreslås det at Norge skal tilslutte seg FNs apartheidkonvensjon; og til sist å innføre et forbud mot import av varer og tjenester fra den okkuperte Vestbredden.

Berg Pedersen sier responsen har vært stor. Mange deler posten hans på Instagram, eller poster lenken til Google-dokumentet direkte selv.

– Jeg har jo prøvd å gjøre det maksimalt enkelt for folk å bruke denne ressursen, så jeg er glad for at det later til å funke, sier han.

Han er usikker på om forslaget vil bli endelig vedtatt, men viser til behovet for å bruke stemmen sin mot de folkevalgte:

– I mørke og dramatiske tider som dette har det en verdi å bruke stemmen sin uansett. Og jeg tror at innerst inne er også beslutningstagere mennesker. Så håpet er vel at vi klarer å riste menneskeligheten ut av akkurat så mange representanter at dette går igjennom. 

Vil være et brudd

Da Rødt fremmet forslaget 15. mai, var Midtøsten-konflikten på et forholdsvis rolig nivå. Selve forslaget var trolig mest å regne som et valgkamp-fremstøt fra Rødt, som kunne brukes frem mot lokalvalget i høst. Siden 7. oktober er situasjonen en helt annen.

I Norge er utenrikspolitikken forvaltet av regjeringen. Stortinget har altså ikke for vane å instruere regjeringen i slike spørsmål som i representantforslag 237. Dersom Norge skulle velge å gi ensidig anerkjennelse av Palestina som stat, ville vi bryte med alle vesteuropeiske land, foruten Island og Sverige.

Det er helt uvanlig at et representantforslag – spesielt på utenriksområdet – får så stor oppmerksomhet. Det er lite trolig at kampanjen vil vinne frem, men med kampanjen i ryggen og mens krigen pågår, vil selve stemmegivningen kunne få oppmerksomhet internasjonalt, slik både Norges stemmegivning over FNs resolusjon om Gaza og Jonas Gahr Støres uttalelser om Israels gjengjeldelsesangrep fikk.

(På det tidspunktet representantforslaget ble fremmet, var Alexander Z. Ibsen ansatt som rådgiver for Høyres utenriksfraksjon på Stortinget.)