Norske medier ignorerer EU til fordel for USA, med negativ vinkling og svak næringslivsdekning.
EU-relatert stoff dekkes i altfor liten grad, og når det omtales, kommer det ofte fra Nei-siden.
Dette er konklusjonen fra kommunikasjonsbyrået Burson. De har gjort en gjennomgang av mediedekningen av EU-relaterte søkeord i Norge medier.
Etter å ha gått gjennom norske medier de siste tre årene på søkeordene «EU», «Europaparlamentet», «Europakommisjonen», «Europeiske union», «EØS», «EFTA», «ESA», «Rådet for den europeiske union, «EU-direktiv» og «EU-forordring», er konklusjonen klar: EU-relaterte nyheter får bare en tredjedel av oppmerksomheten til amerikansk politikk, selv når man tar bort Donald Trump fra søkene.
Det er også påfallende hvordan næringslivsaviser, som DN og Aftenposten, havner langt nede på listen, mener Burson.
Man skulle tro at EU- og EØS-relatert stoff burde være svært aktuelt for medier som ønsker å dekke nyheter med relevans for norske bedrifter. Men det later ikke til å være tilfellet:
– Tallenes klare tale er at de norske næringslivsavisene er lite opptatt av EU-politikk, sier Bursons Christine Ekern.
Hun mener dette er påfallende, gitt hvor viktig EØS-relaterte lover er for norsk næringsliv:
– Bedrifter og andre som vil følge med på prosessene mot det som snart blir norske rammevilkår, må nok lese utenlandske medier, sier hun.
Det er påfallende hvordan de mediene som faktisk dekker EU-relatert stoff typisk har en kritisk vinkling, mener leder for Public Affairs i Burson, Nils-Ola Widme.
– Det er interessant at aviser som retter seg mot et «Nei-publikum», som Document.no, Klassekampen og delvis Dagsavisen, skriver mer om EU enn landets fremste næringslivsavis, Dagens Næringsliv, sier han, og legger til at Norges største avis, VG, ligger på bunnen av listen.
Widme ser også en tendens til at dekningen av EU- og europapolitikk ofte konsentrerer seg om fattede beslutninger fremfor de politiske prosessene som leder frem til dem.
Det kan ta lang tid før beslutninger som også angår Norge blir fattet, men prosessene dekkes i liten grad, peker Widme på. Dermed kommer avisartiklene først når sakene er ferdig behandlet – og påvirkningsvinduet er lukket.
– Den norske avisomtalen handler primært om vedtak i EU som er fattet for lenge siden, og omtalen kommer oftest i forbindelse med at sakene skaper konflikt i Norge. Det er under de politiske prosessene bedrifter kan påvirke de politiske rammevilkårene som vil pålegges dem, og dermed disse bedriftene bør holde øye med, sier WIdme og flår fast:
– Det innebærer manglende innflytelse på vedtak som først og fremst kan ramme norsk næringsliv, slår Widme fast.
Overraskende nok er det på regionnivå at det er noe større dekning av EU-stoff, viser Bursons oversikt.
– Adresseavisen med forskningsmiljøer som Sintef og NTNU havner høyt på listen. Her er det som skjer innen utdanning og forskning i Europa relevant, og EU er antagelig av større lokal interesse for denne avisen, sier Ekern.
I tillegg peker de på hvordan én aktør peker seg ut:
– Altinget er også et relativt nytt tilskudd i norsk medielandskap som viser suksess med dyp politisk journalistikk om Europa, legger Ekern til.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
