For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
KOMMENTAR
Dagbladet finner ingen nye spor om virusets opphav
Det er ingen som hevder å funnet den første personen som ble smittet med SARS-CoV-2, men det stanser ikke Dagbladet fra å feilsitere og misforstå forskere for å bygge opp et forutbestemt narrativ.
Publisert
Sist oppdatert
Under overskriften «nye spor om virusets opphav» kunne Dagbladet i går melde om at en forskningsartikkel nå har lykkes med å identifisere den første personen som ble smittet med SARS-CoV-2 viruset.
«Det har vært antatt at det første tilfellet av covid-19 ble registrert hos en mann i Kina 8. desember 2019», skriver avisen før de viser til en artikkel omtalt av The Guardian og The New York Times, der det hevdes «at en kvinnelig ansatt på markedet 11. desember var pasient null», altså den første personen til å ha blitt smittet av viruset.
Dersom det var riktig at den første smittede personen av viruset med dette var identifisert, ville funnet av denne personen langt på vei oppklart mysteriet om hvor SARS-CoV-2 viruset kom fra. Men ikke på noe sted i forskningsartikkelen Dagbladet viser til, hevdes det at man har funnet den første smittede.
Originalkilden på denne informasjonen er en artikkel skrevet at den amerikanske virologen Michael Worobey, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science forrige uke.
Det er rett nok korrekt at Worobey selv argumenter for at epidemien startet på matmarkedet, med henvisning til at så mange av smittetilfellene i WHOs opphavsrapport har tilknytning dit. Men at den kvinnelige ansatte som nevnes i Dagbladets artikkel, skulle være «pasient null», anføres heller ikke av Worobey.
Det Worobey derimot omtaler, er det han mener er en feil i WHOs opphavsrapport fra denne gruppens besøk i Wuhan tidligere i år. I denne rapporten skriver WHO at det første dokumenterte smittetilfellet var en mann uten tilknytning til matmarkedet som utviklet symptomer på sykdommen 8. desember. Dette tidspunktet argumenterer Worobey for at er galt, med henvisning til dokumenter fra sykehuset som viser at denne mannen først utviklet symptomer på sykdommen den 16. desember. På denne måten blir det nest første omtalte smittetilfellet i rapporten – den kvinnelige ansatte på matmarkedet – det første dokumenterte tilfellet av Covid-19 i WHOs opphavsrapport.
Dette er likevel noe helt annerledes enn at kvinne på matmarkedet skulle være pasient null, slik Dagbladet fremstiller det som. At pasientdataene i WHOs opphavsrapport inneholder feil er ingenting nytt. I sommer avdekket Washington Post at kritiske datoer, bostedsadresser og virussekvenser var forvekslet i rapporten som en konsekvens av enten bevisst manipulering av rådata fra kinesisk hold eller som en ubevisst glipp i behandlingen av datasettet.
WHO klargjorde allerede den gangen at disse feilene uansett ikke var relevante for diskusjonen om opphavet, på grunn av den lave sannsynligheten for at noen av pasientene som er omtalt i datasettet Kina har formidlet til WHO, faktisk er det første smittetilfellet.
Analysen fra WHO underbygges ytterligere av at Kina beviselig har tilbakeholdt informasjon om de tidligste smittetilfellene. Datasett som viser smittetilfeller tilbake til 17. november, ble nemlig delt med South China Morning Post ved pandemien start, men ble senere ikke delt med WHO. I tillegg finnes det prøver av avløpsvann fra Nord-Italia som viser at viruset sirkulerte i Europa allerede i desember, hvilket må innebære at den første smittede i Kina må ha inntruffet en god stund før.
På Twitter har de verdensledende virusforskerne Francois Balloux og Jesse Bloom også presisert at funnene fra Worobeys heller ikke kan leses på den måten Dagbladet tolker dem.
First to clear up point of confusion, there isn't new data about patient zero. As @BallouxFrancois explains (https://t.co/0BSsZuL8TZ), patient zero was infected probably at least ~1 month before mid-Dec cases @MichaelWorobey is discussing, possibly substantially earlier. (2/n)
— Bloom Lab (@jbloom_lab) November 21, 2021
Det aller tydeligste beviset på at smittetilfellene på markedet i midten av desember ikke var de aller første, finner Bloom i de genetiske sekvensene: Allerede på dette tidspunktet hadde viruset nemlig delt seg i to linjer, og den linjen som er forbundet med matmarkedet i desember, har mutasjoner som må ha skjedd etter at viruset begynte å smitte mellom mennesker.
Denne feilen er imidlertid ikke det eneste problemet med Dagbladets artikkel. For å bygge ut historien viser avisen også til et halvt år gammelt intervju med den britisk-amerikanske virologen Peter Daszak, der han fremhever hold av ville dyr på gårder i Sør-Kina som den originale smittekilden.
Ikke på noe sted i Dagbladets artikkel fremkommer det at Peter Daszak selv er en langvarig samarbeidspartner av det kinesiske laboratoriet i Wuhan. Dette er relevant, siden en av de to ledende teoriene om virusets opphav innebærer at pandemien startet som en lekkasje fra dette laboratoriet. I høst har det i tillegg fremkommet at Daszak i 2018 selv omsøkte finansiering til å fremstille syntetiske koronavirus i samarbeid med viruslaboratoriet i Wuhan, der de omtalte eksperimentene omhandler å tilføre koronavirus egenskaper nå kan gjenfinnes i SARS-CoV-2.
Grunnet denne interessekonflikten er Peter Daszak nå kastet ut av både WHOs og Lancet-kommisjonens granskningsgruppe – men hos Dagbladet får han fremdeles lov til å figurere som en nøytral ekspert.
Spørsmålet om virusets opphav er dessverre blitt unødvendig polarisert og politisert, og det kan være vanskelig å få tak i vitenskapen og evidensen bak ulike teorier. For tilhengere av zoonose – at viruset hoppet direkte fra dyr, for eksempel på matmarkedet – gripes en artikkel som dette, som helt klart ikke egentlig viser noe spesielt om virusets opphav – som en anledning til å lage en fortelling om «nye spor» om virusets opphav. Samtidig avviser de paradoksalt nok typisk dem som er åpne for laboratorielekkasjeteorien som konspiratoriske eller uten beviser når de fremlegger tilsvarende svake «spor». Blant forkjemperne for de to sidene går dette kanskje begge veier – men norske medier har i helt overveiende grad bare reflektert den ene siden av debatten, og har sviktet sitt samfunnsoppdrag i denne saken.
Dagbladets misforståtte, ukritiske og uinformerte sak om Worbeys artikkel er dessverre nok et eksempel på dette.
