Den bortkomne sønn vender hjem

Da jeg gikk på videregående skole i Haugesund, i år er det femten år siden jeg begynte, ble jeg klar over en nokså jevnaldrende og rampete islending med bustete hårfrisyre i Stavanger, denne større nabobyen i Rogaland som haugesundere alltid har hatt litt komplekser overfor.

Mímir Kristjánsson, het rampegutten, og han var lokal og etter hvert nasjonal leder av Rød Ungdom. Jeg sympatiserte aldri med dem. Men jeg husker likevel at jeg godtet meg da han og andre RU-ere stormet KrF-landsmøtet i Bergen i 2004, utstyrt med vannsprøyter, for å kurere kristenfolket mot homofobi. Det var så herlig frekt og lekent. KrF-ere ble litt redde.

– Vil du ha en kaffe, spør Mimir femten år senere idet borgerpressens utsending har stampet rundt som en pingvin i høy snø og til slutt funnet riktig inngangsdør.