DEBATT
Medlemmer av Iraks spesialstyrker overrekker et IS-flagg tatt like utenfor Mosul til general Joseph F. Dunford, formann i Den militære sjefsnemnd (Joint Chiefs of Staff). Man kan ikke ta IS' nederlag på forskudd, skriver Mads Motrøen. IS’ historie er full av nederlag, men ingenting som tyder på at de ikke lærer av dem.
Foto: United States Department of Defense
Slange eller Hydra?
Slaget om Syria og Irak er tapt for denne gang, men Den islamske statens krig har knapt begynt.
Med unntak av diskusjonen om hva som bør skje med de europeiske fremmedkrigerne, har IS forsvunnet fra allmennhetens oppmerksomhet. Den samlede innsatsen fra amerikanske styrker, den kurdiske YPG-militsen og Syrian Democratic Forces utraderte først organisasjonen i Mosul og Raqqa i 2017, før de inntok de gjenværende IS-kontrollerte småbyene i Syria og Irak. Da SDF i mars 2019 inntok Baghouz i vest-Syria, på grensen til Irak, markerte det den definitive slutten på kalifatet. IS hadde mistet sitt siste grep om noen form for territorium.
Mediefokuset fikk likevel et midlertidig hopp, da IS-leder Abu Bakr Al-Baghdadi tok seg selv av dage under Barisha-raidet 27. oktober. Siden 2013, da Al-Baghdadi erklærte seg som kalif, sto han som øverste leder av verdens mest brutale terrororganisasjon.
Likvideringen av Al-Baghdadi hadde i lang tid vært høyt prioritert av USA og allierte. Hans død markerte sluttpunktet på en epoke i historien til Den islamske staten. En epoke som ikke var den første og antagelig heller ikke den siste.
Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-
Bestill her
