Medienes ubehag i det polyfaktuelle samfunn

Dagens mangfold av stemmer i mediene fører til mindre offentlig konsensus, og større skepsis til mediene. 

Publisert Sist oppdatert

Det globale digitaliserte mediesamfunnet påvirker livene våre mer enn noensinne. Et allestedsnærværende internett har ført til ubegrenset tilgang til nyheter, fakta og nettaviser fra hele verden til alle døgnets tider. Samtidig, med en økt verdensomspennende tilgang til nyheter, har det vokst frem en større debatt om mistillit til hovedstrømsmedier eller «mainstream media» (MSM). Debatten er akkompagnert til illevarslende begreper som "filterbobler", "ekkokammer", "falske nyheter", "alternative fakta", "postsannhet" og det "postfaktuelle" samfunn.

Russerne vil spre forvirring og svekke troverdigheten til vestlige medier og demokratier.

Fremveksten av disse foruroligende begrepene må ses i lys av den digitale kommunikasjonsrevolusjonen. Sosiale medier som Facebook og Twitter har gjort det mulig for nye og flere aktører å påvirke offentligheten, noe MeToo-bevegelsen viser til fulle. I tillegg er det en økende tendens til at offentlige og private organisasjoner ansetter egne journalister og kommunikasjonsrådgivere. Resultatet er at hovedstrømsmedienes definisjonsmakt svekkes.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS