For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
KOMMENTAR
Så viste det seg at Høyre hadde for mange talenter likevel. Etter en tid der bekymringen har vært at det knapt finnes noen som kan bekle stillinger i partiet etter Erna Solberg, er det nå flere kandidater som kniver om alle verv i ledelsen:
Peter Frølich, Sandra Bruflot, Ola Svenneby og eventuelt Henrik Asheim er alle mulige nestledere – og kanskje flere, for distrikts-Høyre vil ha flere navn fra sør og nord høyt opp. Til Arbeidsutvalget er et tosifret navn aktuelle.
Valgkomiteen, som har hatt sin første samling, vil være tvunget til å eliminere kapable kandidater til alle stillinger.
Helt i toppen er det rett nok færre helt klare kandidater. Enkelte i partiet har snakket om Peter Frølich, men han har pekt på familiesituasjonen. Andre vil se mangel på regjeringserfaring som et problem i ledervervet. Forhåndsfavoritten, Ine Eriksen Søreide, har ikke bestemt seg. Hun kan kaste seg inn i kampen og trolig vinne om hun vil, men det må i så fall skje snart.
Dermed står vi for øyeblikket – og kanskje helt til målstreken – igjen med to kandidater: Nåværende nestleder Henrik Asheim, og leder av finansfraksjonen, Nikolai Astrup.
Minerva har satt seg ned på Stortinget med begge to for virkelig å forstå hvordan de tenker om partiets situasjon, og hvor de vil lede det. Se lenker til intervjuene under.
Det er et alvorlig spørsmål for partiet: Partiet har gjort et historisk svakt valg og er blitt lillebror på borgerlig side. Det er et alvorlig spørsmål også for Norge, for Høyres vei fremover vil i stor grad påvirke hvordan borgerlig side vil bli seende ut i Norge de neste tiårene.
En ny partileder skal altså ikke bare finne riktig vei fremover, men må også få med seg både partiet og velgerne. Men veien fremover er usikker, og om det begynner å butte i mot, kan den raskt også bli omstridt.
Og Høyre er ikke et parti med lederskifte i sitt muskelminne. Det er snart 22 år siden Erna Solberg ble valgt. Den gang var prosessen ikke den beste: Prosjektet kom på plass først en stund etter skiftet av leder, og det tok to valgnederlag og et halvhjertet kuppforsøk før Erna ble stjerna også internt i partiet.
Prosessen frem til ledervalget denne gangen virker bedre lagt opp, og man forsøker i større grad å forankre både personvalget og prosjektet. De politiske konjunkturene, derimot, er kanskje vel så dystre som de var da. Erna Solbergs Høyre ble en suksesshistorie i velgeroppslutning etter hvert. Det er ennå ikke gitt at hennes etterfølger er like heldig.
Derfor bør det være viktig for partiet på forhånd å vite hva de sier ja til – og det fordrer igjen at kandidatene formulerer noen utkast til politiske svar og noen skisser til et veikart. I disse intervjuene får vi se litt mer av det.
Andre kandidater kan melde seg på. Det er fortsatt mulig for Eriksen Søreide å kortslutte prosessen med rungende «ja» til å påta seg stillingen. Kanskje har valgkomiteen både ess og jokere i ermet. Men foreløpig står tvekampen mellom Astrup og Asheim.
Vi må helt til tredje bokstav i etternavnet for å finne forskjell på dem. Onde tunger vil si at det samme gjelder deres politiske profil. Begge er to inntil nylig ganske unge menn fra Østlandet, som hver, på sin måte, kan sies å representere både fornyelse og kontinuitet for Høyre fremover.
Men forskjeller er det utvilsomt likevel, både personlig og politisk, som også de to dybdeintervjuene i Minerva har gjort med dem viser.
Her snakker vi om hva som gikk galt i valget og om hvorfor Høyre mislyktes som bredt styringsparti; og vi diskuterer utfordringen fra populistiske partier og hvilke bekymringer velgerne snakker om rundt kjøkkenbordet. Vi snakker om systemtrohet og systemkritikk i europeisk politikk de siste tiårene; og om hvorfor det tok så lang tid å få på plass en «tryggpris». Vi snakker om innvandring og sløseri; om skatt og om velferd og om kandidatenes personlige egenskaper.
Det er utvilsomt mange fellestrekk i de to kandidatenes analyser. Men det er også ulikheter – blant annet i hvilke ord de bruker for å forklare valgnederlaget, i hva de vektlegger når de skal snakke om partiets vei fremover. Dermed er det også et godt utgangspunkt for å snakke om partiets vei fremover.
***
Alexander Ibsen og Nils August Andresen har begge tidligere vært ansatt i Høyres stortingsgruppe.