IDEER
Strøm- og nettleien din er lagt opp til at du ikke kan spare penger. Uansett.
Strømregningen for mars var på 308 kroner, og er nok lavere enn den de fleste andre fikk. Men regningen er litt som Dolly Parton. Hun er ikke høy, men attributtene er store.
Jeg brukte kun 176 kWh den måneden. Jeg er en Blekkulf. Jeg har skrevet om kraftpriser i store deler av mitt yrkesaktive liv og med det snakket med folk som jobber med kraft og tilhørende politikk. Basert på det de har fortalt, har jeg tatt grep. For noe annet ville være dumt, ikke sant?
«Bruk mindre strøm», sa politikerne allerede for ti og femten år siden, «så vi slipper å bygge ut mer kraft. Det vil bli billigere for samfunnet og for deg». Så jeg har kjøpt meg en av universets mest energigjerrige boliger. En liten, snerten fjernvarmefyrt leilighet med tre lags vinduer og balansert ventilasjon som enhver MDG-er bare kan drømme om.
Men hjelper det? Nei. Til tross for skoddefylte kommunikasjonsrådgiver-forklaringer, er ikke systemet rigget for å premiere Blekkulfer. Og hvert fall ikke de med helt vanlige boliger.
Nettselskap og myndigheter sier at formålet med dagens nettleiemodell er at den skal få oss til å bruke mindre strøm og ikke bruke for mye samtidig for å unngå «topper», altså tidspunkt med mye forbruk.
Dette kaller de å «flytte forbruket», et kraftpolitisk uttrykk like klart ullent som tømt for mening. De som har funnet på det, må være så kraftpolitisk utfordret at de ikke klarer å skrive «ikke stek egg, mens du lader bilen» og «bruk strømmen på natta og i helgen».
Så når det kommer til det praktiske strømarbeidet i den energieffektive boligen min, har jeg heller aldri vasket klær og kokt potet samtidig, måtte Gud og NVE forby. Dette har gjort at jeg treffer riktig på det nettselskapet kaller fastleddtrinnet. Jeg havnet på trinn 1, som tilsier 0-2 kW. Det er en slags fata morgana for nettleie. Jeg har aldri hørt noen med puls klare det. Har du barn og hund, er det enklere å montere vindmølle på Galdhøpiggen enn å havne der.
Fastleddet avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene, heter det hos nettselskapet Elvia. Skal jeg oversette det til norsk, vil det bety gjennomsnittet av de tre timene måneden du brukte mest strøm. Altså de timene du gjorde helt vanlige ting som å bruke elektriske apparater – men du gjorde det samtidig.
På trinn 1 betalte jeg i mars 135 kroner. Trinn 2 med døgnmaks 2-5 kW kostet 215 kroner. Å ha mer enn dobbel så stor døgnmaks er dermed billigere per enhet.
«Prisen for hver forbrukstopp vil være lavere jo høyere trinn du havner på», skriver en kunderådgiver i Elvia til meg.
Så altså, intensjonen med dette systemet, sier de, var at kundene skulle bruke mindre strøm samtidig, men i praksisen fungerer det som når du kjøper tre boxere på Dressmann i stedet for én. Prisen blir lavere når du kjøper mer.
Hvis modellen virkelig var lagt opp til å unngå «forbrukstopper», så burde jo den (i entall) som unngår dette, premieres nettopp med lavere pris for å ha bestått oppgaven?
Men nei, regningen viser noe helt annet.
Når du bruker strømmen til forskjellige tider, møter du på energileddet med dag- og kveldstakst. Det er cirka 10 øre billigere å bruke strøm på natta og i helgene enn på dagtid på en onsdag.
Alle monner drar, så musa og vasket klærne om natta, dersom økoprogrammet på oppvaskmaskina ikke går. Og ofte er selve strømprisen lavere i de timene.
I helgene har jeg vært helt crazy og vasket midt på dagen – og særlig hvis strømprisen var lav.
Det har vært enkelttimer med minuspriser på strøm, som i fjor sommer, hvor jeg gjerne skulle ha gjort unna de store oppgavene som å kjøre pyrolyse i steikeovnen og lade bil. Men gjør man det havner man på høyere trinn på fastleddet, og dermed går vinninga opp i spinninga.
Rekk opp hånda den som greier å planlegge livet sitt kWh for kWh med sultne unger og fotballdrakter som skal vaskes til neste trening! For jeg kjenner virkelig ingen andre enn et par ingeniører på NTNU som lykkes med dette. Og det er en påstand andre enn meg har dokumentert. Studier viser at systemet favoriserer folk med tid og penger nok, og som for eksempel har råd til å kjøpe styringssystemer.
Den 1. april i år satte Elvia likevel ned prisen på fastleddet med 10 kroner til 125 kroner. Samtidig gikk det såkalte energileddet opp med cirka 6 øre per kWh. I energileddet ligger også avgiftene pakket.
Elavgift
Enova-avgift
Elavgiften følger en årlig syklus med høyere pris i sommerhalvåret og gikk da opp fra 9,79 til 16,93 øre.
Så da er det bare å regne på hvor mye du egentlig sparer. Om noe.
Formålet med elavgiften er å skaffe statens inntekter. Det kalles også beskatning. Inntektene fra elavgiften alene var på 9,7 milliarder i 2024 og budsjettet for inneværende år er det anslått til 10,8 milliarder kroner. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa nylig i en elavgifts-debatt på Stortinget at elavgiften er «regressiv».
– Det er krevende for dem som har lite penger, sa Ropstad i en debatt på Stortinget nå i april.
Noen har skrudd på lyset!
Ap de siste 15 årene ikke ønsket å gjøre noe med elavgiften i det hele tatt. Senest nå i april sa Eigil Knutsen (Ap) fra Stortingets talerstol at vi er godt tjent med de ti milliardene.
Vi er gode på fondssparing i Norge og for hver kWh strøm du bruker betaler du ett øre til Enova. Der kan privatpersoner og bedrifter få støtte til strømsparing og andre tiltak som reduserer CO2-utslipp. Privatpersoner kan få støtte til å kjøpe for eksempel bergvarmepumpe, som kan redusere strømforbruket ditt med 70 prosent. Kjøper du det, kan du få inntil 10 000 kroner i Enova-støtte. Imidlertid koster det fra 250 000 kroner å kjøpe og installere dette. Det er klart at de færreste har mulighet til en slik investering. Du kan også få støtte til solcelleanlegg og annen teknologi som bidrar til at du bruker mindre strøm.
Men nedsiden er at ordningen har vært at den er rigget for å fase inn ny teknologi i markedet, få disse til å stå på egne bein, for så fase ut støtten. Ikke å gi støtte til kjente tiltak som varmepumpe som faktisk hjelper folk til å få lavere strømregning. Så selv om alle og enhver betaler inn til Enova hver måned, så får de færreste nytte av fondet. Cirka 21 300 husholdninger fikk tilskudd i 2024, kommer det fram av Enovas egne tall.
Det skal likevel sies at Enova inngikk ny styringsavtale med eieren sin, Klima- og miljødepartementet, og det er en åpning for at såkalt moden teknologi, som varmepumper, kan støttes.
Som et strø på toppen av avgiftene, kommer merverdiavgift på både strømmen og avgiftene. Og hva vet vi om avgifter? De bidrar til inflasjon.
Når det kommer til kasino, baserer spillernes gevinst seg på hell og evne til sannsynlighetsberegning. Spillene er utformet slik at oddsen alltid er dårligere for deg, akkurat som på strømregningen. Huset har en fordel, men de gir deg en følelse av at du kan vinne, som når du tror du tjener noe fordi en avgift settes ned. Mens du da har en marginal mulighet for å vinne på kasino, vil du i dag vakle ut av kasinoet for strøm og nettleie med lommer tommere enn en buffet ved stengetid. Og uten en gratis brus!
Men det er likevel én mektig aktør som tjener seg inn i himmelen: Staten. Eller huset.
Ved siden av å måke inn penger fra de nevnte avgifter, er det også utbytte. Husk at 20 prosent av nettleien din går til Statnett. (For ordens skyld, skal vi ikke glemme at Statnetts inntekter fra såkalte flaskehalsinntekter, altså fra krafthandel mellom strømområdene kan gå til å senke nettleien.) Utbyttepolitikken er at halvparten av overskuddet etter skatt, utbetales eieren.
De siste årene har staten tatt ut dette:
2022: 296 millioner
2023: 793 millioner
2024: Ikke beregnet, men et estimat tilsier 1,660 millioner kroner.
Merk at det ikke er sammenheng mellom utbytte og nettleie. Men det er en sammenheng mellom kraft, nett og beskatning.
Staten henter også utbytte hos Statkraft som står for en tredjedel av kraftproduksjonen i Norge. Statkraft har foreslått et utbytte på 808 milliarder kroner for 2024.
Men strømstøtten, da? Er ikke den det rauseste som finnes? Vel, jeg fikk 4,6 kroner i strømstøtte i mars.
Hvor mye fikk du?
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
