Nå kommer den femte vinteren med krig i Ukraina

Jeg har snakket med folk i Kyiv, Kharkiv og Odesa og spurt hvordan de forbereder seg på vinteren. I disse ukrainske byene følger folk nå oftere med på varsler om luftalarm enn på værmeldingen, og legger planene for dagen etter sikkerhetssituasjonen.

Jeg møter Halyna Yurchenko like utenfor Kyiv. Hun er i godt humør. Hun har nettopp vært på tur i høstskogen med barna. Familien har et sommerhus her, en såkalt datsja, hvor de tilbringer mye av tiden i den varme delen av året. I år har de installert solcellepaneler på huset.

Hvis strømmen blir borte i Kyiv, kan familien flytte hit for en periode. Om vinteren vil solcellepanelene selvfølgelig produsere lite strøm, men det bør være nok til de mest grunnleggende behovene. I tillegg har de ved. Dermed kan familien fyre i peisen og lage mat.

Halyna var født og oppvokst i hovedstaden, og hun vil helst bli i byen også denne vinteren:

– Jeg håper vi kan være i Kyiv, at barna kan gå på skolen, og at jeg kan gå på jobb. Forrige vinter kom vi oss gjennom uten varme.

I januar og februar gjorde russiske ballistiske angrep alvorlig skade på Kyivs kraftvarmeverk. I en periode var halvparten av boligblokkene i hovedstaden uten fjernvarme. I over 110 boligblokker på venstre bredd av Kyiv kom varmen ikke tilbake før vinteren var over. Mer enn 300 000 forbrukere sto uten varme. Samtidig opplevde Kyiv rekordstreng kulde, med temperaturer ned mot 20 minusgrader.

Blant blokkene uten varme var også den hvor Halynas familie bodde. Hun forteller at fordi bygningen var godt isolert, ble den ikke helt nedkjølt og klarte å holde på varmen:

– Hos oss var det 12–13 grader i leiligheten, mens andre hadde fem-seks grader. Det varmeste stedet var på kjøkkenet når vi lagde mat. Og heldigvis mistet vi ikke strømmen.

I nærheten fantes det også kommunale varmestuer hvor folk kunne varme seg og lage mat. Kyiv-beboere som hadde gasskomfyr hjemme, inviterte andre hjem til seg for å lage mat.

Halynas familie har kjøpt et batteri og powerbanker til leiligheten. Det er nok til å holde kjøleskapet, komfyren og datamaskinen i gang og til å lade telefonene. De har også et portabelt gassbluss. På det kan de koke vann til te eller kaffe og varme opp mat.

Hvis det blir for vanskelig å tilbringe vinteren både i leiligheten og i sommerhuset utenfor Kyiv, kan familien reise til slektninger på landsbygda. Det finnes også et tredje alternativ:

– Ja, det finnes selvfølgelig et tredje alternativ: å reise til utlandet. Men det er det verste alternativet, og jeg vurderer det egentlig ikke i det hele tatt. Jeg håper vi slipper å bruke det.

I løpet av forrige vinter ble Ukraina angrepet med over 700 russiske raketter. Ifølge Ukrainas militære etterretning, HUR, hadde Russland innen utgangen av oktober bygget opp et lager på 700 ballistiske raketter og flere tusen kryssermissiler. De brukes mot ukrainske byer, kritisk infrastruktur og energianlegg. Bare den siste uken i oktober angrep Russland Ukrainas energisektor nesten 100 ganger.

Angrepene fører til akutte strømbrudd. Og selv om energiarbeiderne klarer å gjenopprette strømforsyningen relativt raskt, har Kyiv daglige planer for strømstans.

I begynnelsen av oktober rådet Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko innbyggerne i hovedstaden til å vurdere å forlate byen midlertidig før en vanskelig vinter. Ordføreren, tidligere verdensstjerne i boksing og en publikumsfavoritt, fikk mye kritikk for uttalelsen. Kyiv-beboere anklaget ham for at byen ikke var godt nok forberedt.

Kunne mer ha blitt gjort i løpet av den varme årstiden? Sannsynligvis. Men ville det ha endret hovedstadens beredskap for vinteren radikalt under en krig?

I 2020 var nesten 95 prosent av boligene i hovedstaden avhengige av fjernvarme fra store kraftvarmeverk, som produserer relativt billig varme og strøm.

Dette har endret seg i løpet av årene med fullskala krig, men ikke så raskt som man skulle ønske. Det vil ta mer enn ti år å desentralisere energiforsyningen i storbyen fullt ut, forklarer Tetjana Boyko, programkoordinator for bolig- og kommunalsektoren i den ukrainske organisasjonen OPORA.

Skoler, barnehager, sykehus og kommunale institusjoner har stort sett egen varme- og strømforsyning. Omtrent halvparten av nyere boligbygg har en viss grad av autonom energiforsyning. I den eldre boligmassen er andelen langt lavere.

Men uansett hvor godt Kyiv forbereder seg, er det umulig å forutse konsekvensene av kommende angrep.

– Angrepene blir stadig mer omfattende. Og det er vanskelig å si hvor raskt vi vil være i stand til å gjenopprette systemene. Jeg tror ikke vi vil få en fullstendig kollaps, for eksempel at kloakksystemet slutter å fungere eller at vi blir helt uten vann. Med varmeforsyningen er det vanskeligere … Ifølge ekspertene er det verste scenarioet at vi kan være uten strøm rundt 14 timer i døgnet. Det må vi rett og slett være forberedt på, sier Tetjana.

Selv bor hun med barna i en leid leilighet i første etasje med gasskomfyr. Ikke langt fra et tilfluktsrom. Akkurat det man trenger for å klare seg nå.

I tillegg har Tetjana kjøpt en hybridinverter som kan forsyne leiligheten med strøm i opptil to døgn. Hvis varmen blir borte lenge, har hun campingtelt som kan settes opp inne i leiligheten. Blir det uutholdelig vanskelig i Kyiv, reiser Tetjana og barna til moren hennes i Lviv.

Tetjana sier at det vanskeligste noen ganger ikke er alle de praktiske problemene krigen fører med seg, men den mentale utmattelsen. Da er det viktig å komme seg ut av Kyiv en stund, bare for å få en pause og hente seg inn igjen.

Mykola Donets er pensjonist og har allerede bodd på landsbygda en stund. Her, langt fra storbyene og omgitt av natur, kan man et øyeblikk glemme at landet er i krig.

Mykola mistet nylig kona si. Sammen hadde de så gjerne ønsket å flytte tilbake til Kyiv. For uansett hvor fredelig det er her, savnet de livet de hadde før, vennene og de kjente.

Mykola planlegger fortsatt å flytte tilbake til Kyiv til våren. Men denne vinteren skal han bli her i huset på landet. Huset har gass, vedovn og vann fra brønnen. Og så er det to katter – to ekstra kilder til varme og kjærlighet.

Vinteren blir heller ikke enkel i Kharkiv. Men Yevgen Kiosya, som bor i byen, sier at han er klar over risikoen og har forberedt seg:

– Dette er jo allerede det femte året, og det ville vært rart å komme til slutten av det femte året uten å være forberedt. Så det en som bor i en boligblokk kan gjøre, det har jeg gjort.

Yevgen er biolog og har en systematisk tilnærming til hvordan han organiserer hverdagen. Først og fremst har han lagret vann i tilfelle det blir problemer med vannforsyningen. Bygningen har gass, så han vil kunne lage mat selv uten strøm. Han har kjøpt powerbanker og lyspærer med innebygde batterier som kan lyse i flere timer uten å lades.

I år gikk beboerne i blokken sammen om å oppgradere varmeanlegget. Men i tilfelle varmen likevel blir borte, har Yevgen kjøpt en varm vintersovepose og plastfolie som kan brukes til å dekke til et vindu dersom det blir knust i en eksplosjon.

Han har også en plan hvis han må forlate byen. En ryggsekk med det nødvendigste står klar.

Mot slutten av samtalen oppsummerer Yevgen:

– Foreløpig er forholdene i Kharkiv greie. Det finnes mennesker som har det mye vanskeligere. Så vi må også holde ut.

Høsten 2026 har de russiske angrepene mot Ukraina blitt intensivert. Ifølge FN ble minst 328 sivile drept bare i september, mens ytterligere 2105 ble såret. Det er 85 prosent flere drepte og sårede enn i samme periode året før.

Også i oktober var antallet drepte og sårede sivile høyt. FN beskrev de to første ukene av måneden som blant de dødeligste for sivile i Ukraina de siste årene.

Nadija Lutsenko, som bor i Odesa med sine to døtre, går vinteren i møte med uro. Hun forteller at luftalarmer nå har blitt en del av hverdagen:

– Det verste er når man begynner å bli vant til det, når det på en måte … bare har blitt en del av hverdagen. Noen ganger er angrepene veldig kraftige, særlig om natten. Da sover ikke barna, de går til tilfluktsrommet. Men etterpå er det ingen som avlyser skolen. Om morgenen må barnet gå på skolen og lære. Folk må på jobb. Og ingen spør om du sov i natt eller ikke.

Selv om Odesa er en sørlig by med et mildere klima enn Kyiv og Kharkiv, kan vinteren bli vanskelig også her. Nadija forbereder seg på strømbrudd og bortfall av varme. I fjor ble ikke varmen slått av i bygningen hennes, men det var kjølig i leiligheten: 15 grader.

Jentene klager ikke over de praktiske utfordringene, og til tross for sin unge alder takler de situasjonen godt.

– Den yngste datteren min blir redd når hun hører eksplosjonene. Hun er selvfølgelig redd. Hun har funnet seg et sted i leiligheten som hun oppfatter som relativt trygt. Når hun blir veldig redd, tar hun med seg lekene sine dit, setter seg ned og venter til luftalarmen er over.

Hvis situasjonen i Odesa blir uutholdelig, vil Nadija ta med døtrene til slektninger utenfor byen. Å reise lenger bort vurderer hun ikke engang. Hun har en eldre mor som hun ikke kan forlate, og mannen hennes er soldat.

Selv om Nadija i Odesa og Halyna i Kyiv bor i ulike deler av landet, tenker de ganske likt: Dette blir den femte vanskelige vinteren. De har allerede kommet seg gjennom fire. Da kommer de seg gjennom denne også. Og de håper at vinteren blir mild.

Mens denne artikkelen ble skrevet, ble Ukraina rammet av et av de mest omfattende russiske angrepene mot landets energisystem. Angrepene førte til store skader og akutte strømbrudd i flere regioner. I enkelte områder av Kyiv var det strøm bare noen få timer i døgnet. I perioder var også vannet borte, og kollektivtrafikken fikk problemer.