Espen Barth Eides verden forsvinner

Den beste utenrikspolitikk er «ingen utenrikspolitikk at have», sa Norges første utenriksminister Jørgen Løvland. Ordene hadde han lånt fra Bjørnstjerne Bjørnson. En slik agering er diamentralt motsatt av hvordan norsk UD i dag betrakter sin rolle.

Utviklingen i Norges globale ambisjoner har gått over lang tid, men skjøt fart etter den kalde krigens slutt. Vi drømte om en FN-ledet verdensorden, og fant et rom for å arbeide for det. Nå er verden er i rask endring, og mange drømmer er knust. Likevel er vår utenrikspolitikk ikke «å gjøre mindre, men å gjøre mer», som Espen Barth Eide formulerte det under fremleggelsen av den ferske stortingsmeldingen om fred- og forsoningsarbeid.

For Barth Eide er et helt sentralt mål å bevare den «regelstyrt verdensorden» som synes å glippe mellom fingrene våre. Det er lett å være enig i målet: Som en liten nasjon har Norge mye å tape om verdens stormakter begynner å ta seg til rette. Spørsmålet er likevel akkurat hva det bør har å si for norsk utenrikspolitikk. Er det en realistisk ambisjon at Norge kan påvirke utviklingen i det globale statssystemet? Det er en stor bør på veike skuldre.