Nakstad må utfordres om tiltak

12. november, tyve måneder etter at Norge stengte ned første gang i møte med koronapandemien, innførte den nye regjeringen igjen for innenlandske smitteverntiltak. Samtidig åpnet de for at kommunene kan bruke koronapass, og oppfordret dem til å innføre lokale restriksjoner. I Tromsø er det allerede strammet inn på private arrangementer.

Det har vært lite debatt om begrunnelsene for disse tiltakene, og tallene og prinsippene som ligger under. Altfor lite. Både reelt og prinsipielt er det nemlig svært betenkelig å innføre tiltak nå. La oss sammenligne med situasjonen i mars i fjor:

• Uten tiltak ville helsevesenet da kollapset fullstendig – vi kunne fort fått 10 000 koronapasienter som trengte sykehusbehandling samtidig og et par tusen som kjempet om plass på intensiv. Noe måtte gjøres.
• Etter hvert ble det klart at Norge lyktes så godt med å slå ned viruset at det ble realistisk å holde smitten lav helt til vaksinen kom. Det var uansett nødvendig med tiltak for å unngå helsekollaps; ved å forsøke å være i forkant og holde smitten permanent lav, hadde Norge samtidig svært lave dødstall – og da vi til slutt slapp opp, var det en befolkning med god beskyttelse mot alvorlig sykdom.