Facebook – kreativitetens verste fiende

Mitt fulle legeme ligger slengt utover en godt brukt sofa, og jeg glaner på Facebook-feeden min. Jeg er midt i en mindre eksistensiell krise: Hva er nå meningen med alt dette? Hva skal jeg bruke livet mitt til? Så går det plutselig opp for meg at, dæven, nå kjeder jeg meg. Jeg tar meg ofte i å glane på Facebook når jeg har ting jeg heller burde ha gjort – sånn som å skrive denne teksten her for Minerva. Som jeg selvsagt utsatte til siste liten.

Prokrastinering eller kjedsomhet, tomhetsfølelse eller en stille kveld: universalkuren er at jeg titter inn i den endeløse tomheten i sosiale medier. Alternativt så klikker jeg formålsløst mellom nettavisers framsider, eller innom nett-resurser jeg har lagret som favoritter. Slik prøver jeg å finne noe som kan fylle tomheten, stagge kjedsomheten eller trigge meg til å komme meg i gang med det jeg burde.

I denne prosessen inne på nettet oppfører jeg meg litt som en hund bundet fast til en stolpe, som i akutt behov for adspredelse og opplevelser løper rundt og rundt stolpen, slik at båndet blir kortere og kortere. Til slutt sitter den – som jeg – bom fast.