Seksualitetens økonomi

Det er ikke uvanlig å finne «misogyni» og «Michel Houellebecq» i samme setning. Franskmannen fremstiller gjennomgående mannlige hovedpersoner med problematiske forhold til kvinner, som gjerne leder videre til sterk forakt. At flere av de houellebecqske mennene har misogyne holdninger er hevet over enhver tvil. Men spørsmålet er ikke så mye hvorvidt de er misogyne eller ei – spørsmålet er hvordan man skal forstå tematiseringen av kvinneforakt i Houellebecqs forfatterskap, og hva forakten er et uttrykk for.

Et sentralt motiv i Houellebecqs romaner er fraværet av mening i ensomme menns tilværelse. Hovedkarakterenes tragiske holdninger til livet har gjerne rot i en opplevelse av fremmedgjøring fra samfunnet. De jobber som byråkrater, akademikere, underholdere eller lignende – med andre ord innenfor sektorer som til stadighet må finne opp, definere og rettferdiggjøre sin nyttighet og relevans. Dette fører til at de føler seg overflødige i samfunnet, med liten innvirkning på omverdenen.

Den sosiale konkurransen i Houellebecqs romanunivers dreier seg imidlertid ikke bare om arbeid og økonomi. Seksualiteten er vel så differensierende. Via den amerikanske underholdningsindustrien kom sex som salgbar vare inn på det europeiske markedet, parallelt med at man inn mot 70-tallet fikk en radikal frigjøringsidé i den politiske tenkningen og opprørene i 1968. Kvinnene skulle frigjøres, og menneskeheten skulle løsrives fra de tyranniske institusjonene som regulerte og undertrykte fri seksuell utfoldelse, som kristendommen, låste kjønnsroller og ekteskapet. I Houellebecqs romaner er konsekvensen av frigjøringen at det seksuelle markedet blir en radikal konkurransearena hvor kvinner og menn objektiveres både for seg selv og hverandre. Konkurransen utgjør alt, og som i enhver konkurranse er noen dømt til å tape. Den seksuelle frigjøringen skaper en ny gruppe tapere: de som ikke er tiltrekkende, de som ikke evner å forføre andre.