Frykten for Frp

I store deler av mitt politisk bevisste liv har jeg kjent frykten for Frp. Denne frykten er sterkt overdrevet.

Jeg er ikke alene om å ha vært bekymret for Frps fremvekst. Så lenge jeg kan huske har lærere, professorer, medstudenter, venner og bekjente advart mot Frp og konsekvensene av å slippe dem til i styre og stell.

Det heter at den som ikke er radikal som ung og konservativ som gammel, er det noe galt med. For meg skjedde transformasjon til høyresiden gradvis, via deltagelse i Oslo Byaksjon i 2003, til medlemskap i Høyre i 2006. En driver for meg i denne utviklingen var mine erfaringer i forlagsbransjen — en statsfinansiert bransje med store tanker om sin egen storhet og viktighet. Jeg ble kvalm av å høre hvordan folk i bokbransjen snakket og fremdeles snakker. Staten skal betale for gildet gjennom momsfritak og støtteordninger, samtidig ble det forventet at forfatterne skulle stå med lua hånda og akseptere elendige betingelser. Og retorikken ble fremmet av salongradikale sekstiåttere som stemmer SV.