Etterlyser smitteverntiltak – vil unngå «vanlige» sykepleiere på intensiv

26. november uttalte sykehuset i Østfold seg til NRK om anstrengt kapasitet ved sykehuset og etterlyste samtidig at regjeringen iverksetter smitteverntiltak for å lette trykket på sykehusdriften.

«Det er veldig stort trykk på akuttmottak og på sengepostene, av også andre tilstander enn covid-19», uttalte sykehusets fagdirektør Helge Stene-Johansen til NRK.

På dette tidspunktet hadde sykehuset til sammen 16 innlagte pasienter med Covid-19.

Det er et betydelig lavere nivå enn hva sykehuset i 2020 opplyste om at det skulle planlegges for, om det ble nødvendig å håndtere en smittebølge med koronapasienter.

Sykehuset planla for 200 samtidig innlagte med Covid-19

Da pandemien kom til Norge fikk Sykehuset Østfold i oppdrag av Helse Sør-Øst å legge planer for å møte covid-19-pandemien. Formålet med denne planen var at den skulle ivareta en situasjon med behov angitt i Folkehelseinstituttets (FHI) risiko-, prognose- og responsanalyse, publisert 7. april.

I egen omtale av planverket fra samme år skriver sykehuset i Østfold at «sykehuset skal rigges for å behandle 80 intensivpasienter samtidig. I tillegg skulle sykehuset «ha plass til ytterligere 200 covid-19-pasienter, når pandemien når toppen».

Prosessdirektør ved sykehuset Liv Marit Sundstøl omtalte dette planverket i mai 2020, og sa at «det er utrolig hva man får til i et sykehus ved å snu seg rundt når man må». Og selv om det ikke kom en smittebølge av slike dimensjoner våren 2020, utdypet hun, innebar dette på den positive siden at sykehuset nå hadde bedre tid til å forbedre planene for smittebølgen.

«Det er en stor oppgave å planlegge for et scenario med hele 80 intensivplasser i sykehuset, men jobben med å finne arealene har etter forholdene gått rimelig greit. Vi legger blant annet planer for rundt 50 respiratorplasser i tredje etasje, der det i dag er intensiv, overvåking- og operasjonsavdeling», sa Sundstøl den gang.

Men når Minerva i dag spør sykehuset i Østfold om hvorfor situasjonen på sykehuset er så anstrengt – til tross for at det bare har innlagt 7,5 prosent av det antallet koronapasienter som er beskrevet i planverket – har den positive holdningen til prosessdirektør Sundstøl forduftet.

En bemanningsrisiko at intensivsykepleiere må arbeide i team med ordinære sykepleiere.

Det er i stedet fagdirektør Helge Stene-Johansen som uttaler seg på vegne av sykehuset. Han forteller at det ikke er ønskelig å iverksette sykehusets kriseplan, da denne planen innebærer en risiko forbundet med bemanning.

– Saken fra våre nettsider viser til vår skaleringsplan. En plan for at vi på det mest ekstreme skal kunne behandle 75 Covid-pasienter på intensiv og 200 ellers i sykehuset. I en slik situasjon vil sykehuset være et rent akuttsykehus uten elektiv behandling, og tilnærmet alle ressurser i sykehuset ville vært prioritert til Covid-19, sier Stene-Johansen.

Stene-Johansen er særlig opptatt av at ikke alle sykepleierne i en slik plan vil ha rett kompetanse til jobben:

– Den største risikoen i denne planen er bemanning, og slik den er satt opp vil intensivsengene bemannes av intensivsykepleiere i team med ordinære sykepleiere uten spesialistutdanning, uttaler Stene-Johansen til Minerva.

Stene-Johansen mener det vil innebære at sykehuset vil avvike markant fra forsvarlig pasientbehandling og arbeidsmiljø, og at terskelen for å få helsehjelp for ikke-covid-pasienter ville være svært høy sammenlignet med dagens drift.

Stene-Johansen forklarer at kapasiteten til å ta unna en koronabølge også begrenses av driftsutfordringer på sykehuset av mer generell art, og at man ikke ønsker å utsette elektiv behandling:

– Da vi i slutten av november gikk i grønn beredskap, skyldes det at vi over tid har hatt høy pasientpågang. Det er spesielt pasienter med andre luftveisinfeksjoner som kommer i tillegg til Covid-pasientene. Presset har vært størst på de indremedisinske sengepostene og akuttmottaket.

– Vi har også høyt sykefravær blant medarbeiderne, og vi får tilbakemelding om at mange er slitne. Vi har i det store hele klart å unngå å redusere elektiv behandling, og har kunnet gå med tilnærmet ordinært operasjonsprogram. Dette har vært viktig for oss siden vi fortsatt har etterslep etter perioden med nedstenging, forklarer han.

– Det er riktig at det finnes planer for 4500 samtidig innlagte på sykehusene

Minerva har forelagt situasjonen på sykehuset i Østfold for Helse- og omsorgsdepartementet med spørsmål om hvordan Regjeringen ser på at sykehuset nå uttrykker en bekymring knyttet til presset kapasitet og etterlyser smitteverntiltak, til tross for at sykehuset er veldig langt unna å ha tatt imot så mange koronapasienter som sykehuset skulle planlegge for.

På dette svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng at de ikke vil gå inn på situasjonen på sykehuset i Østfold spesifikt, men kommer likevel med noen generelle bemerkninger om situasjonen.

– Det er riktig at helseregionene i april i fjor laget planer for økning av kapasiteten for en pandemitopp med totalt 4500 ordinære senger og 1200 intensivsenger. Dette var basert på FHIs risikoanalyse i mars i fjor med angivelse av det maksimale behovet under en pandemitopp, sier Bekeng til Minerva.

Han forklarer også at det er knyttet usikkerhet til kapasitetsøkningen på 1200 intensivsenger, for eksempel rundt hvor mange av de ansatte som blir syke eller som må være i karantene.

– Kompetent personell er den viktigste ressursen i en slik situasjon. I tillegg er det vanskelig å holde en slik kapasitet over tid. Det må tas i bruk løsninger som ikke fullt ut tilfredsstiller dagens standarder for intensivbehandling, sier han.

Minerva har også spurt om hvordan Regjeringen ser på potensiell bruk av smittevernloven for å bøte på driftsutfordringer av mer generell art i sykehusene.

Statssekretæren svarer ikke direkte på dette spørsmålet, men forklarer hvorfor det er uønsket å komme i en situasjon der pandemiplanens kapasitet må tas i bruk fullt ut.

– I tillegg krever en slik kapasitet reduksjon av mye av den ordinære aktiviteten. Man må da ta i bruk Helsedirektoratets veiledere om prioritering av helsehjelp under en pandemitopp og om prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist. Det er en situasjon vi ikke ønsker å havne i.

For regjeringen er det til syvende og sist heller ikke antall koronapasienter alene som er avgjørende for om smittevernloven tas i bruk:

– Vi må hele tiden vurdere den samlede utfordringen i sykehusene. Antall pasienter viser derfor ikke hele bildet, men også sykefraværet blant de ansatte, som fører til økt belastning på fagfolkene, sier han.

Avslutningsvis setter han diskusjonen om tiltak i lys av omikronvarianten:

Vi må heller ikke glemme at det er knyttet stor grad av usikkerhet til omikronvarianten. Vi vet at denne varianten er mer smittsom enn deltavarianten, men vi vet foreløpig ikke nok om omikronvariantens potensiale til å gi alvorlig sykdom, og i møtet med personer som er vaksinert med tre doser, sier Bekeng.

Rettelse: I denne saken stod ble det opprinnelig gjengitt et sitat fra seksjonsoverlege og enhetsleder ved intensivavdelingen, Ole Kristian Fossum. Det er strøket fra saken ettersom Fossum er ansatt på Ahus, ikke sykehuset i Østfold.