Den konservative vekkelsen

Vi aner konturene av en slags konservativ vekkelse i Europa.

Forrige uke ble det avholdt to ulike internasjonale konservative konferanser i Nord-Europa, som samlet konservative som snakker med større bokstaver enn den mer lavmælte liberalkonservatismen som typisk har preget vår del av kontinentet i etterkrigstiden. I Finland fant Nostos-konferansen sted, andre utgave av den konservative konferansen som ble holdt for første gang i Norge i fjor. Enda viktigere i europeisk kontekst er imidlertid NatCon-konferansen, som gikk av stabelen i London. NatCon er et transatlantisk konservativt prosjekt som så dagens lys i 2019, og som vokste ut av den nasjonale vendingen i både europeisk og amerikansk konservatisme – en trend som blant annet hadde resultert i Brexit og Donald Trump, men som spenner langt videre enn de to fenomenene.

Nasjonalkonservatismen det er her er snakk om, preges likevel ikke bare av politisk selvtillit, men også av solid intellektuell skolering – og dessuten unge ansikter. Til forskjell fra mange andre nasjonalkonservative bevegelser, består NatCon heller ikke bare av hvite menn: Suella Braverman, som er innenriksminister i Storbritannia, var for eksempel en av hovedtalerne. Og noe av det interessante med NatCon er nettopp en stor variasjon av ulike politiske grupperinger som nå finner sammen: alt fra gamle thatcheritter til unge Scruton-akolytter, fra religiøse ledere til uortodokse feminister.