Hvorfor statskapitalisme er på moten

Som for eksempel kommentator Øystein Kløvstad Langberg skrev i Aftenposten før helgen, er statskapitalisme og aktiv næringspolitikk på moten igjen etter å ha vært diskreditert siden 70-tallet. I 2019 er folk lei av deregulering og frihandel. Nå vil vi at myndighetene skal ta ansvar for å skape trygge arbeidsplasser. Ikke minst bør det skje ute i distriktene, der gamle næringer har blitt utkonkurrert, og man mister folk og arbeidsplasser til de stadig mer dominerende storbyområdene.

Internasjonalt lager venstresiden planer om fremtidsrettede og klimavennlige arbeidsplasser gjennom ny industrireisning. SV har nylig importert idéen. Audun Lysbakken vil ha en grønn nju dil her hjemme. Men det er ikke overraskende. Det mest interessante er hvordan også folk på høyresiden, til og med republikanerne i USA, som i utgangspunktet burde være de mest markedsfundamentalistiske folkene man kan oppdrive, også har kastet seg på bølgen.

Langberg peker på finanskrisen og Kina som årsaker til utviklingen. Men den er også drevet av de samme faktorene som står bak den internasjonale populistbølgen de siste årene. Donald Trump har brutt med republikansk ortodoksi og ønsker proteksjonistiske virkemidler i industripolitikken. Men selv om Trump mot formodning skulle bli hindret fra å stille i presidentvalget i 2020, virker det usannsynlig at partiets kandidat bare vil fronte den tidligere agendaen som om ingenting skulle ha skjedd. Det kan ikke denne gangen bare bli skattekutt og deregulering i kombinasjon med «lip-service» til konservative verdier.