Oslo kommune har planlagt for at byens innbyggere skal bruke mindre vann

«Gjør det for Oslo». Det er avslutningen på en tekstmelding fra Oslo kommune som oppfordrer befolkningen til å bruke mindre vann til sine daglige gjøremål. Hvis vi ikke er flinke nok, kan nemlig byen etterhvert bli nødt til å innføre strenge restriksjoner på bruk av vann for at vannforsyningen ikke skal gå tom.

Ifølge Oslo kommunes egen opplysningskampanje om tiltakene er bakteppet «at vannmagasinene som sørger for Oslos vannforsyning er lave». Og denne situasjonen er – igjen i følge kommunen – forårsaket av at det har vært «lite nedbør over lang tid» samt «rehabilitering av en demning på Gjerdingen», som gjør at vannet der har blitt nedtappet.

Minervas gjennomgang av plandokumenter, offentlige uttalelser og internkommunikasjon forteller imidlertid en annen historie: Oslo kommune har i sitt planverk forutsatt at byens innbyggere skal bruke mindre vann enn de faktisk gjør. Og etter hvert som byen har vokst, har vannforsyningen dermed blitt mer sårbar.

Planlagt for mindre vannforbruk

I februar 2022 svarte byråd Sirin Stav (MDG) på spørsmål fra bystyret om hvorvidt det er et selvstendig poeng at vannforbruket i Oslo reduseres.

Stav bekreftet at kommunen ser det som et mål, og forklarte samtidig at Oslo kommune ikke lenger legger innbyggernes faktiske forbruk av vann til grunn for dimensjoneringen av byens vanninfrastruktur: «Tidligere ble prognosene for vannbruk basert på trendfremskrivninger. Nå er fremtidig vannbruk og lekkasjer målstyrt. Målet frem til 2030 er at den totale vannproduksjonen skal ligge på 2014-nivå, selv om prognosene tilsier at Oslos befolkning øker betydelig i perioden», skrev Stav.

Det høres byråkratisk ut, men har dramatiske implikasjoner. Stavs redegjørelse fortsetter nemlig «I perioden 2015–2030 må lekkasjevannmengden nær halveres og vannforbruket reduseres med 20 % sammenlignet med nivået i 2014. I gjennomsnitt var vannforbruket 160 liter per person i døgnet i 2015. Privathusholdningenes forbruk søkes redusert til 130 liter per person i døgnet i 2030», utdypet Stav.

Som vi skal se , er «søkes redusert» en avgjørende viktig formulering her. Hvem søker å redusere forbruket? Og hvordan søkes forbruket redusert? Finnes det noen tiltak – eller styrer man mot jevnlige kriser? Og har det vært en god og demokratisk debatt om en slik reduksjon er ønskelig i et land der vann, tross kommunens kommunikasjon, ikke egentlig er mangelvare?

Til Minerva har Vann- og avløpsetaten i Oslo forklart at beslutningen om å gå vekk i fra trendbaserte prognoser for vannforbruket til målstyring med utgangspunkt i folk skal bruke mindre vann skjedde i forbindelse med hovedplanen for vann som lagt frem i 2015. I dette dokumentet beskriver kommunen situasjonen med byens vannforsyning slik:

«Det er ikke mulig å øke den totale vannproduksjonen uten at det foretas store utbygginger. Det betyr at en økning i totalkapasiteten uansett ligger 5–7 år fram i tid (økt kapasitet rentvannsbassenger), og de største utbyggingene ligger trolig 10–15 år fram i tid (ny vannkilde). For å kunne forsyne den økende befolkningen i Oslo med nok drikkevann, vil det totale vannforbruket derfor måtte stabiliseres i planperioden. Det betyr at vannforbruket må reduseres, og det viktigste vil være lekkasjereduksjon og redusert spesifikt forbruk hos den enkelte innbygger (husholdningsforbruket)».

Til Minerva sier byråd Sirin Stav (MDG) følgende:

– Det ligger grundige faglige vurderinger bak beregningene av byens framtidige behov for drikkevann. Målet om at forbruket skal ned, innebærer også at mengden vann som går tapt før det når fram til husholdningene må reduseres. Hvis vi skulle dimensjonert vår nye vannforsyning for et fortsatt like høyt vannforbruk, ville kostnaden vært betraktelig høyere. Det er bedre ressursbruk å investere i tiltak som gir redusert vanntap og mer effektiv vannbruk.

Byrådsavdelingen opplyser i tillegg om at vannforbruket i Oslo ligger stabilt mellom 90 og 100 mill. m3 pr. år og har gjort det i mange år, selv om befolkningen har steget med flere hundre tusen innbyggere. Det er også årsaken til at Vann- og avløpsetaten mener det er mer riktig å bruke måltall fremfor trendfremskrivninger.

At Oslo kommune planlegger for redusert vannforbruk i husholdningene samtidig som man har hatt høy befolkningsvekst, har med andre ord vært kjent lenge. Samtidig har byggingen av nye boliger i Oslo de siste årene pågått med uforminsket hastighet. Siden 2015 er det bygget mellom to og fem tusen nye boliger i Oslo hvert eneste år. Samlet har befolkningen økt med mer enn 50 000 mennesker, tilsvarende mer enn åtte prosent av befolkningen i 2015.

Mer vedlikehold, men ikke mindre lekkasje

I den samme hovedplanen for vann beskriver også kommunen hvordan deler av problemet med voksende befolkning uten mulighet til å realisere større vannforsyningskapasitet kan søkes løst gjennom å tette lekkasjene i byens vannledninger: «Lekkasjeandelen skal reduseres fra 36 til 20 % av total vannproduksjon». For å få til dette vil det være nødvendig å øke fornyelsestakten på ledningsnettet fra daværende nivå på 1 prosent til 1,2 prosent fornyelse per år.

En slik økning i vedlikeholdet på byens vannledningsnett har også funnet sted. Fra 2009 til 2019 er fornyelsestakten økt fra 0,6 prosent til 1,2 prosent slik planen legger opp til. Men vannlekkasjen i nettet i samme periode har likevel ikke gått ned.

– Oslo kommune har jobbet mye med å få et robust distribusjonsnett, og ledningsfornyelsen har hatt fokus på å rehabilitere ledninger med høy bruddstatistikk. Antall ledningsbrudd som medfører akutte lekkasjer har om lag blitt halvert de siste årene fra rundt 350 årlige hendelser til rundt 200–230 pr år. Vi har dessverre ikke sett tilsvarende reduksjon i lekkasjevolum som følge av rehabiliteringen som vi har sett på bruddstatistikken, skriver seksjonsleder Bjørn Rosseland i Vann og Avløpsetaten til Minerva på e-post.

Det anslåtte vanntapet har i stedet økt fra 36 prosent til 39 prosent i dag. Og Oslo kommune har nå et ledningsnett for vann som lekker betydelig mer enn noen annen sammenlignbar norsk by. Per meter kommunalt ledningsnett anslås det at nesten 25 kubikkmeter med vann lekker ut hvert eneste år.

Det er mer enn dobbelt så mye som i Tromsø som har nest høyest lekkasje per meter vannledning.

– Tettheten av boliger i Oslo er høyere enn andre byer i Norge, og utbygging i Oslo vil primært skje ved fortetting. Rent konkret vil Oslo ha et høyere antall stikkledninger pr løpemeter hovedledningsnett enn tilsvarende byer i Norge, forklarer seksjonsleder Rosseland om tallene.

Fortetting som en av driverne for økt vannlekkasje gjenfinnes også i den nye hovedplanen for vann i Oslo kommune fra 2020. Her skriver kommunen at «mye byggeaktivitet og naturlige bevegelser i grunnen er eksempler på årsaker til slitasje på ledningsnettet og som kan gjøre det mer utsatt for brudd».

På spørsmål om hvorvidt det lenger er realistisk at Oslo kommune lykkes med å halvere lekkasjen i ledningsnettet slik vannplanen legger opp til, viser byråd Sirin Stav (MDG) til at kommunen har intensivert innsatsen, men at deler av ansvaret også ligger på private aktører:

– Innsatsen for å fornye ledningsnettet er trappet opp under dette byrådet. Arbeidet mot lekkasjer har hatt effekt, fordi vannforbruket har ligget stabilt samtidig som befolkningen har vokst sterkt. Men jobben er langt fra ferdig, og den er svært krevende. Mange rør er gamle, og bakken under oss er tettvevd av diverse rør og ledninger. Så er det private vann-nettet også stort, og her trengs det også fornying. Det ansvaret ligger på eierne, sier hun.Byrådsavdelingen for Miljø og Samferdsel forklarer i tillegg at det kommunale ledningsnettet bare utgjør halvparten av det totale vannledningsnettet. De private stikkledningene, som alle huseiere har ansvaret for, har like stort behov for fornyelse og utskifting.

Det regner normale mengder

Økt folketall og store lekkasjer i vannledningsnettet gjør vannforsyningen mer sårbar for variasjoner i nedbørsmengden. Men hvor sårbart er Oslo nå egentlig blitt, med tanke på at kommunen nå nylig har kommet med en oppfordring til befolkningen om å bruke mindre vann? Eller sagt på en annen måte: Har det virkelig regnet mye mindre enn normalt i Oslo den siste tiden? Eller er tilbakevendende vannmangel fremtiden i hovedstaden?

Minerva har gjennomgått nedbørsdata fra Oslo for de siste 40 årene med utgangspunkt i målestasjonen til Meteorologisk institutt på Blindern. Til vår gjennomgang har vi sett på den observerte nedbørsmengden i Oslo for de siste 12 månedene bakover i tid fra månedsskiftet april-mai – da kommunen sendte ut tekstmelding med en oppfordring om å begynne å rasjonere med vannet – og sammenlignet dette med nedbørsmengden for de forutgående sesongene.

Tallene viser at det har regnet noe mindre enn normalt i Oslo i denne perioden – men ikke veldig mye mindre. Den akkumulerte nedbørsmengden i målt i millimeter nedbør var i perioden mai 2021 til og med april 2022 på 678 millimeter nedbør. Det er 150 millimeter mindre enn gjennomsnittet av de siste 40 årene. Tørt, altså, men på ingen måte oppsiktsvekkende: I løpet av de siste 40 årene er det hele 6 sesonger fra april til mai der det er målt mindre nedbør enn det har vært i sesongen 2021-2022. Den siste av disse var i 2018–2019 da det regnet 159 millimeter mindre enn normalt i samme tidsrom.

Avviket for mai 2021 til og med april 2022 på 150 millimeter nedbør er såvidt større enn et standardavvik, som er beregnet til 148 millimeter for alle de 40 sesongene tilbake til 1983. I statistisk forstand innebærer det at en slik variasjon i nedbørsmengden i negativ retning kan forventes å inntreffe omtrent hvert sjette år. Det er med andre ord ikke unormalt i det hele tatt, men forekommer forholdsvis ofte.

En enda viktigere kontekst for byens vannproblemer er det kanskje å forstå at 678 millimeter i utgangspunktet burde vært mer enn nok. Oslo er jo slett ikke et tørt område. I nedbørsområdet der Oslo kommune henter drikkevann fra, regner det normalt sett nemlig veldig mye sammenlignet med hvor mye vann byens innbyggere forbruker.

Til Minerva opplyser Vann- og avløpsetaten at det normale tilsiget i nedbørsområdet til Maridalsvassdraget er på omtrent 188 millioner kubikkmeter vann. For Oslo, som har et folketall på i underkant av 700 000 innbyggere, innebærer det omtrent 700 liter per person hver eneste dag med vann. Til sammenligning anslås det altså at det faktiske forbruket av vann ikke er på mer enn 160 liter per person om dagen.

Hvor blir da alt dette vannet av?

Fulle magasiner

Et av problemene handler om lagring. Den totale magasinkapasiteten for alle vannkildene til Oslo kommune er på 148 millioner kubikkmeter vann. Og her kommer også nedtappingen av demningen på Gjerdingen inn:

Denne demningen ligger helt nordvest i nedbørsområdet som utgjør Oslos vannforsyning. Vannet fra denne dammen rant opprinnelig ikke ned til Maridalsvannet, men ble demmet opp omregulert til å renne ned mot Maridalsvannet i starten av forrige århundre. Fordi Gjerdingen ligger oppstrøms for Maridalsvannet, fører nedtappingen av denne demningen isolert sett ikke til at fyllingsgraden i Maridalsvannet reduseres.

Det er det motsatte som er tilfelle. Nedtappingen innebærer at vann, som normalt sett ville blitt holdt igjen, renner ned i Maridalsvannet. Likefullt innebærer nedtappingen at det er mindre vann som totalt sett kan lagres i demningene som utgjør byens vannforsyning. Når disse dammene ikke lenger holder igjen vann reduseres den totale magasinkapasiteten med 15 prosent.

Nedtappingen av Gjerdingen dam ble påbegynt i mars 2021, men da nedtappingen begynte, var magasinet i Maridalsvannet tilnærmet fullt.

Mesteparten av vannet måtte derfor renne ut i fjorden via Akerselva. Denne nedtappingen ble etterfulgt av lite nedbør på sommeren, så den totale magasinfyllingen for hele vassdraget sank dermed til om lag 60 prosent. Dette problemet løste imidlertid seg selv som følge av rekordstore nedbørsmengder i oktober 2021 som var nær ved å få demningen i Maridalsvannet til å flyte over.

Utslipp av vann til Akerselva ble dermed så høyt at elven måtte flomsikres for bare 5 måneder siden.

Mot slutten av 2021 var med andre ord vannmagasinet i Maridalen fullt og nedbørsmengden i vinter har også vært forholdsvis normal.

50 år med somling

I januar og februar ble det målt 90 millimeter med nedbør på Blindern, mot det normale på nivået på 106 millimeter, men så kom også tørken. I mars og april har det kommet 13,3 millimeter nedbør, mot normalen på 89 millimeter nedbør for disse to månedene sammenlagt. Tørkeperioden som har utløst kommunens oppfordring om å spare på vannet hadde med andre ord ikke pågått i mer enn to måneder.

Men Oslos vannforsyning er grunnet en kombinasjon av høy befolkningsvekst, stor lekkasje i vannledningsnettet og nedtappingen av demningen på Gjerdingen ikke lenger dimensjonert til å tåle dette uten å måtte iverksette tiltak.

Til Minerva presiserer Byråd Sirin Stav (MDG) at hun mener det er helt klart at vannforsyningen i byen ikke er god nok når bare to tørre måter fører til mangel.

–Den er på ingen måte god nok. Her har det vært somlet i 50 år med å sørge for at Oslo har en trygg vannforsyning. Byrådet tok ansvar for å få i gang den nødvendige byggingen av ny alternativ vannforsyning. Fra 2028 vil vi ha løsningen vi trenger, sier hun med henvisning til den planlagte reservevannsforsyningen som da vil stå klar.

– Hvilke virkemidler har kommunen nå for å besørge at folk bruker mindre vann hjemme utover holdningskampanjer og potensielt å skremme med at forsyningen går tom?

– Alle er forpliktet til ikke å sløse med vann, og lekkasjer på private ledningsnett har eier plikt til å utbedre. Så plikten ligger i bunn. Infrastrukturen må også være på plass, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre ledningsnettet for å stanse og forhindre lekkasjer – noe også de private eierne av stikkledninger må gjøre. Så er holdningsarbeid opp mot oss som forbrukere viktig. At byen har kunnet vokse gjennom mange tiår, uten at vannforbruket har økt tilsvarende, viser at dette arbeidet virker. Akkurat som oppfordringen om å spare på vannet denne sommeren, har virket. Flere andre tiltak for å redusere og effektivisere vannbruken vil bli vurdert framover, sier Stav (MDG)

På de drøye 4 ukene siden kommunens oppfordring om å spare på vannet ble sendt ut har vannforbruket hittil stabilisert seg på et lavere nivå, og en spørreundersøkelse bekrefter at 85 prosent av befolkningen har brukt mindre vann.

De «gjør det for Oslo». Et interessant spørsmål er likefullt om ikke byens myndigheter burde planlagt bedre.