KOMMENTAR

En eventuell språksorg og språkanger er berettiget i første ledd, men på et tidspunkt skjer assimileringen av seg selv, skriver Sanna Sarromaa.

Hva hvis du ikke kunne snakke samme språk med besteforeldrene dine?

Om språksorg og språkanger

Sanna Sarromaa Sanna Sarromaa Journalist
Publisert

I sommer i Finland traff jeg en finsk mor som hadde bodd hele sitt voksne liv i utlandet. Hun hadde med seg sin tenåringsdatter. Datteren snakket ikke finsk og anklaget mora for at hun nå følte seg som en utlending i landet som på sett og vis også var hennes. Hun klarte seg ikke på finsk i det finske samfunnet og ikke minst: med besteforeldrene sine. Hun bodde hos dem, men hadde ikke noe felles språk med dem.

Jeg tenkte på møtet med mor og datter i Helsinki i sommer da jeg leste om flerspråklighetsforskeren Kaisa Pankakoski som sa at hvis man ikke lærer morsmålet, kan man som ung voksen føle at man har gått glipp av en sjanse. Pankakoski har akkurat gitt ut boken Multilingual Family Language Policy and Wellbeing som er basert på hennes forskning. 

Hardt og planmessig arbeid

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis. For et offentlig ordskifte det er verdt å ta på alvor, ikke nok et ekkokammer.

Digitalt årsabonnement til kr 1499,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 169,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1999,-

Bestill her

innvandrere kommentar språk språkanger språksorg

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Bestill her
Bestill her
Bestill her
Bestill her
DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS