Den israelske opposisjonspolitikeren besøkte Norge for å snakke om gislene i Gaza. Hun mener vi må være åpne for å tenke nytt, slik Trump gjør.
Shelly Tal Meron deltok sist helg som taler på Oslo Symposium, som eneste medlem av den israelske nasjonalforsamlingen. Der representerer hun opposisjonspartiet Yesh Atid, ledet av Yair Lapid.
Hennes budskap i Norge var det samme hun fokuserer mest på i Knesset, nemlig å få de israelske gislene hjem fra Gaza. I tillegg ønsker hun å informere verden om seksuell vold både terrorofre 7. oktober 2023 og gislene har lidd.
Besøket ble omtalt i Jerusalem Post.
Tal Meron mener det fortsatt er manglende internasjonal forståelse og kunnskap om hva Hamas representerer, metodene de bruker og hvilket traume Israel befinner seg i.
– Det israelske folk er skuffet over manglende støtte fra Norge, sier hun til Minerva, en drøy time før hun skal på scenen på SAS-hotellet på Holbergs plass.
– Vi forventet støtte fra demokratiske land.
Norges forhold til Israel er i den berømte «fryseboksen». Israels ambassadør ble kalt hjem for godt i oktober i fjor etter at Norge gjennomførte en ensidig anerkjennelse av Palestina som stat. I tillegg mener Israel at Norge brukte for lang tid på å omtale Hamas angrep 7. oktober for «et terrorangrep».
Norge har også støttet et brev Tyrkia tok initiativ til som ber om forbehold om våpeleveranser til Israel. Utenriksminister Espen Barth Eides hyppige uttalelser om «dobbeltstandard» i vestlig respons på Russlands angrepskrig mot Ukraina og krigen i Gaza, har heller ikke falt i god jord hos israelske politikere.
Forholdet kan derimot bli bedre, tror Tal Meron, som også peker på at det er et forestående valg i Norge.
– Jeg tror ikke den norske regjeringen representerer det norske folks syn på konflikten, sier hun.
Israel har selv ikke bare gjort det enkelt å skille. Under den mye omtalte avstemningen i FNs generalforsamling sist uke, stemte Israel sammen med USA, Russland, Belarus og Nord-Korea mot en resolusjon som fordømte Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Tal Meron anerkjenner at man stiller spørsmålet ved avstemningen.
– Jeg har virkelig ikke mye å si om dette. Jeg sitter ikke i regjering. Det har helt sikkert vært et visst press her.
Israels nasjonalforsamling ender ofte i vranglås, med mange små og svært ulike partier. Det er dette som også gjør at Netanyahu, valg etter valg, klarer å sikre seg tilstrekkelig støtte.
Meningsmålinger i dag viser et svakt flertall for opposisjonen – der også Tal Merons parti befinner seg – selv om det ikke er helt entydig hva som dermed ville blitt resultatet.
– Da krigen startet, var vi samlet. Jeg jobbet sammen med andre partier og vi kjempet for Israels eksistens.
En stor del av det israelske diplomatiets innsats består i å formidle budskapet om hvordan Israel er kringsatt av fiender, med felles opphav og støtte i det iranske regimet. Det gjelder for Hizbollah i Syria og Libanon, Hamas i Gaza og Houthiene i Jemen.
– Er det mulig å drive opposisjonspolitikk i Israel i dag?
– Det kommer an på spørsmålet. Vi er uenige med regjerinen på visse områder, slik som rettsreformene. Når det kommer til spørsmålet om gislene i Gaza eller sikkerhet, ønsker vi det samme. Når jeg reiser rundt i verden, representerer jeg først og fremst staten Israel, svarer Tal Meron.
For kort tid siden publiserte Det hvite hus en merkelig KI-generert video over «Trump Gaza». Pengene fløt, og bygninger ble reist, sammen med en forgylt statue av den amerikanske presidenten selv.
Det hele ble tolket som et politisk utspill i kjølvannet av Trumps uttalelser om at Gaza må gjenoppbygges med amerikansk hjelp, kanskje også med fordrivelse av befolkningen der.
– Vi må være ærlige om at Trump tenker utenfor boksen, svarer Tal Meron, på spørsmål om videoen.
– Det er mange år siden vi har hatt nye ideer omkring Gaza, og vi ender opp med å diskutere det samme om og om igjen.
Vi bør ønske enhver diskusjon velkommen, mener hun.
– Drømmen min er at Gazas befolkning også skal bli befridd. De må kunne bygge sine liv uten Hamas.
Ingen i Israel ønsker evig krig, sier hun, med henvisning til sin egen datter som akkurat har gått inn i militæret for å avtjene sin plikt.
– Vi lever i et vanskelig område, peker hun på.
Den skjøre våpenhvileavtalen kan allerede ha brutt sammen. Under avtalen fra 19. januar i år, har 30 gisler blitt utlevert, i bytte mot flere hundre palestinske fanger i Israel.
I sosiale medier har mange delt og kommentert på opptrinn, som det ene gisselet som kysser pannen til en maskert Hamas-soldat under frigivelsen.
Tal Meron ber oss være kritiske til «slik propaganda». Hamas har forstått mediekampen og gjør det de kan for å påvirke verdensopinionen.
– Når de sier «kyss pannen», er det propaganda. Og jeg forventer at intelligente mennesker forstår dette.
Gislene har blitt behandlet grusomt, peker hun på, med psykisk terror, voldtekter og vold.
Hun viser til et sørgmodig samhold i landet omkring de gjenværende gislene. Det var et enormt oppmmøte sist uke, da den frigitte Yarden Bibas måtte begrave sine to barn og sin kone, som alle tre ble drept i fangenskap på Gaza.
– Vi ønsker alle å få gislene løslatt. Når vi ser dem komme hjem, kommer vi også sammen som nasjon. Vi israelere beveger oss mellom glede og sorg hele tiden, men vi er en sterk nasjon, avslutter hun.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
