Jul, post textum

Julen kan sees som et innlegg i en eldgammel samtale om moral og teologi.

Publisert Sist oppdatert

Julen kan sees som et innlegg i en eldgammel samtale om moral og teologi.

Det er jul. Grunnlaget for den kristne tro — ispedd doser av romersk saturnalia og norrøn midtvintersblot — markeres, av milliarder av troende, agnostikere og ateister over hele verden. Høytider er god anledning for alle til å tenke gjennom sitt forhold til grunnleggende spørsmål om hva vi tror på eller ikke tror på.

Et viktig spørsmål for mange av dem som tror på en gud, er hvordan man forholder seg til hellige skrifter — som den kristne bibel, den jødiske tanakh eller den muslimske koran. Gjennom de siste tohundre årene har vestlige samfunns holdning til skrift og moral endret seg radikalt. Fra å være et selvskrevent utgangspunkt for moral — om enn ofte etterlevet ufullstendig og hyklersk etterlevet, eller sett som for strengt — har religiøse dogmer og skriftavledede bud i økende grad blitt sett på ikke som bare vanskelige å etterleve, men som direkte umoralske av stadig flere. Spesielt tydelig er dette i spørsmål om seksualitet; men innfallsvinkelen er relevant for hele forholdet mellom religion og moral. I mange tilfeller går ikke bare våre rasjonelle argumenter, men også vår egen moralfølelse, i en annen retning enn det som er blitt forfektet med henvisning til skriften.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS