Bare mannlige studenter skal favoriseres ved studieopptak ved NTNU.
NTNU har søkt om kjønnsnøytrale kvoter på tre studier der menn er klart underrepresentert: profesjonsstudiet i psykologi, bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid. Universitetet ber altså ikke om tilsvarende ordninger i mannsdominerte teknologi- og ingeniørfag.
I en nylig sak fra Universitetsavisa heter det at NTNU søker kvoter på 30 prosent på psykologi og 20 prosent på barnevern og sosialt arbeid. I alle de tre tilfellene er hensikten å få flere menn inn.
Ordningen kommer i kjølvannet av nye nasjonale opptaksregler. Kjønnspoeng avvikles fra studieåret 2028/29, mens universiteter og høyskoler kan søke om kjønnsnøytrale kvoter på studier med stor kjønnsubalanse.
Prorektor for utdanning ved NTNU, Geir Egil Dahle Øien, peker på at likestilling fortsatt om å motvirke skjev representasjon og sikre like muligheter, uavhengig av hvilket kjønn som er underrepresentert.
For selv om kjønnspoeng har vært benyttet for både mannlige og kvinnelige søkere, står det fortsatt i Likestillingsloven at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling».
– Når dere nå kun ber om kjønnskvotering i favør av mannlige studenter, har vi egentlig snudd hele den opprinnelige tanken med likestilling på hodet?
– Selv om loven historisk har hatt et særlig fokus på å styrke kvinners stilling, åpner dagens lov også for tiltak der menn er klart underrepresentert. Målet er ikke å gi fordeler til ett kjønn, men å oppnå bedre balanse og et mer mangfoldig fag- og arbeidsmiljø, svarer Dahle Øien.
Ved psykologi er over 70 prosent av studentene kvinner, ifølge NTNU. På sosialt arbeid og barnevern ligger kvinneandelen rundt henholdsvis 90 og 90–95 prosent. Universitetet begrunner kvotesøknaden med at utdanningene leder til profesjoner der brukere av tjenestene kan ha særlig behov for å møte fagpersoner av begge kjønn.
NTNU ønsker også bedre kjønnsbalanse på teknologi- og ingeniørutdanningene, ifølge Øien. Men universitetet vil ikke i første omgang be om kjønnsnøytrale kvoter på disse studiene.
Øien sier NTNU først vil skaffe seg erfaring med den nye ordningen før universitetet eventuelt vurderer å ta i bruk samme virkemiddel på andre studier.
Denne forsiktigheten står i kontrast til NTNUs tidligere bruk av kjønnspoeng. Universitetsavisa skrev at kvinner så sent som forrige studieår kunne få to tilleggspoeng ved søknad til 19 NTNU-studier, i all hovedsak teknologi- og ingeniørutdanninger. Samtidig har NTNU tidligere brukt kjønnspoeng for menn på blant annet psykologi og bioingeniør.
– Dere ønsker ikke å øke kjønnsbalansen i alle fag. Hvorfor er det viktig i akkurat disse studieprogrammene?
– Grunnen til at vi søker om kjønnsnøytrale kvoter akkurat for psykologi, sosialt arbeid og barnevern, er at disse utdanningene leder til yrker der yrkesutøvere av begge kjønn er spesielt viktige for brukerne av tjenestene.
Dahle Øien peker også på at kjønnsubalansen er svært stor i disse fagene, med over 70 prosent kvinner på psykologi og rundt 90 til 95 prosent kvinner på sosialt arbeid og barnevern.
I følge Dahle Øien vil NTNU vurdere om de nye kjønnsnølytrale kvotene vil fungere etter hensikten, når disse innføres etter studieåret 2027/2028:
– Målet er ikke å bruke særordninger for deres egen skyld, men å sikre god representasjon av begge kjønn der dette har stor betydning for utdanningene og samfunnet, sier han.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
