Slik har KrF endret Norge under borgerlig styre

Kristelig Folkeparti har særlig satt sitt preg på de borgerlige innenfor områder som klima, familiepolitikk, fattigdomsbekjempelse, bistand og frivillighet.

Aksel Fridstrøm Aksel Fridstrøm

Publisert 26.09.2018 - 02:00 Sist oppdatert 26.09.2018 - 02:00

Til helgen skal Kristelig Folkeparti sitt landsstyre diskutere partiets fremtidige rolle i norsk politikk og i hvilken retning partiet vil samarbeide i fremtiden. Siden landet fikk et borgerlig flertall i 2013 har KrF innflytelse på borgerlig side satt et tydelig merke på politikken som føres.

nyheter kristelig folkeparti

Pluss

Norges Bank er mer utydelig enn SSB om lavere effekt på inflasjon av skatteletter enn av statlig forbruk

– Vi har ikke et veldig detaljert modellrammeverk for å analysere veldig spesifikke spørsmål om innretningen av finanspolitikken, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Pluss

La kvinner tenke selv

Det blir lite plass til å tenke selv når forakt for menn blir sett på som frigjøring og kritikere stemples som «pick me».

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt års-abonnement kr 1499,-

Bestill her

Digitalt måneds-abonnement kr 169,-

Bestill her

Digitalt års-abonnement og tidsskrift
kr 1999,-

Bestill her

Minervavenn:
For deg som vil bidra litt ekstra

Bestill her

Pluss

Byggherren Trygve Lie

Tove Gravdal har skrevet en nøktern og faktatett biografi om FNs første generalsekretær. Men tolkningen av mennesket Lie gjenstår.

Kong Haakons åndelige opprustning

Viser Kong Haakon hvordan nasjonen og borgernes frihet kan styrkes overfor trusler uten å miste den i forsøket?

Pluss

NHO savner grep for å stimulere privat eierskap

– Jeg må si at det er skuffende, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid om statsbudsjettet. At eiere forlater Norge, og holder igjen investeringer, er historien om at Stortinget vil ha mindre å rutte med om tyve og tretti år, mener han.

Pluss

Forsvarte 7. oktober-angrepet: – De fleste var enten soldater eller reservister

– Det er den åpenbare dagen å ha det på, sa Torgeir Salih Holgersen om Gaza-demonstrasjonen 7. oktober. Han forsvarte angrepet og hevdet at de fleste drepte var soldater eller reservister.

Pluss

– Ceuta var dråpen

Ceuta-krisen tvang Pedro Sánchez til å utlyse nyvalg. Misnøyen med migrasjon og boligpriser vil nå løfte høyresiden, og det finnes ikke lenger noen brannmur mot Vox, påpeker spansk kommentator.

Verden brenner. Hva nå? – Minervasamtale med Cecilie Hellestveit

Pluss

«To–tre grunner» til at Stoltenberg ikke vil bidra til lavere rente

Statsbudsjettet bidrar ikke til å dempe risikoen for høyere rente, fastslår sjeføkonom Kjersti Haugland. Hvorfor ikke? – Av to–tre grunner, sier finansminister Jens Stoltenberg.

DEBATT:

Fremskrittspartiet omfavner regneark

Frafjord mener Frp bare bruker regneark når det passer partiet. Men regnearkene viser at mange barnefamilier med store boliglån har fått dårligere råd siden 2021, og det er ikke «følerier».

Det andre tallet

I debatten om drivstoffavgiftene går ett tall igjen: kuttet kostet staten 5,5 milliarder. Jeg stusset over det og lastet ned Prop. 96 S for å se hva som faktisk sto der. Tallet stemmer, men noen sider lenger ute i det samme dokumentet fant jeg et annet tall. Det har jeg ikke sett noe sted.

Pluss

Mener statsbudsjettet er et dårlig varsel for skatteforlik

– Hvis regjeringens strategi for å få til skatteforlik er å veksle alle skattelettelser mot økte avgifter, vil jeg bare ønske dem lykke til. For da er det ikke mulig å få etablert et skatteforlik, sier Hans Andreas Limi (Frp).