KOMMENTAR
Mange skogfinner og såkalte kvener, som egentlig er finner, har mistet språket de hadde da de kom, fordi det i praksis også er vanskelig å opprettholde et språk i utlendighet gjennom generasjoner, skriver Sanna Sarromaa.
Foto: privat
Skogfinner og kvener: Falske finner?
Det er blitt veldig moteriktig med en påklistret, 400 år gammel identitet, pimpet opp med undertrykkelse og offermentalitet.
Jeg skjønner at identitet er viktig.
Ikke bare har jeg lest meg til det og sett det i samfunnet: Det er også en dyp personlig erfaring. I mange år har min frykt vært at mine barn blir for norske – at de glemmer røttene sine og morsmålet sitt, at de får et skjødesløst forhold til penger eller at de bare begynner å avsky og skulke arbeid. At de blir slappe og slaskete, rett og slett.
Fordomsfullt om nordmenn, tenker kanskje leseren. Men slik er identitet: Min finskhet er viktig for meg. Mine barns finskhet er viktig for meg.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
