KOMMENTAR

Maktkampen om Makta

Makta er ikke historieforfalskning. Samtidig er det en misforståelse at serien er en helgenkåring av Gro Harlem Brundtland.

Publisert

Helt siden NRK-serien Makta kom i fjor høst, har den vært gjenstand for ikke bare generell hyllest, men også for betydelig debatt. Deler av venstresiden har reagert mot at den gamle arbeiderklassens menn – Reiulf Steen, Odvar Nordli og Trygve Bratteli – fremstilles som forfyllede, inkompetente fjotter, mens overklassedatteren Gro Harlem Brundtland seiler inn som partiets redningskvinne.

Spesielt i avisen Klassekampen har denne forståelsen av Makta dominert. Påstanden er at Makta fremstiller Gro Harlem Brundtland som en helgen. Hun representerer både kvinnesak, miljø, idealisme og gjennomføringskraft. Til sammenligning er Odvar Nordli tafatt, mens Reiulf Steen først og fremst var fyllesjuk. Mens gutta er tilbakeskuende og inkompetente. I denne lesingen er Makta den sosialdemokratiske høyresidens hagiografi over seg selv. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson later til å støtte denne lesningen når han mener serieskaperne fremstiller Gro Harlem Brundtlands argumenter for en strammere arbeidslinje som urimelig overbevisende.

Maktkampen som utspiller i Makta fortsetter altså for fullt på venstresiden i dag, og mange av frontene er de samme. Det er industri mot klima, arbeideridentitet mot utdanningselite, og en illojal venstreopposisjon med et trøblete forhold til damer (med Trond Giske i en litt modifisert rolle som Reiulf Steen) mot en striglet arving som drar partiet mot høyre. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS