KOMMENTAR
Kritikken her går mot storsamfunnet, skriver Sanna Sarromaa. De fleste skogfinnene driver ikke med denne grinerunkingen, og godt er det.
Foto: Øyvind Larssen
Det er ingen åpne sår
Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst.
Da var det den dagen i året igjen: Skogfinnene feiret sin nasjonaldag 21. juni. Det er kanskje ikke helt åpenbart at norske skogfinner i dag kvalifiserer som en «nasjon», men det er alltid hyggelig med feiring. Eller?
Det er uklart for meg hvor hyggelig disse feiringene er. Svært mye av dem handler i hvert fall om å komme med jeremiader om hvor vond historien har vært. Disse klagesangene avdekker et venstreradikalt problem i kjernen av den norske samtalen om nasjonale minoriteter.
Leder i Oslo bispedømmeråd Gard Realf Sandaker-Nielsen feiret den store dagen i Hedmark og la ut talen på Facebook. De sedvanlige grinefrasene om fornorskingspolitikken og fortsatt åpne sår var på plass. Men hvor er de åpne sårene, egentlig? Hos hvem? Hvorfor? Er sårheten rimelig? Hvem er det som gråter i dag over det finske språket som gikk i graven med den siste seige faen som snakket finsk i Finnskogen på 60-tallet?
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her