KOMMENTAR

Kritikken her går mot storsamfunnet, skriver Sanna Sarromaa. De fleste skogfinnene driver ikke med denne grinerunkingen, og godt er det.

Det er ingen åpne sår

Skogfinnene er ikke ofre for noe som helst.

Publisert Sist oppdatert

Da var det den dagen i året igjen: Skogfinnene feiret sin nasjonaldag 21. juni. Det er kanskje ikke helt åpenbart at norske skogfinner i dag kvalifiserer som en «nasjon», men det er alltid hyggelig med feiring. Eller?

Det er uklart for meg hvor hyggelig disse feiringene er. Svært mye av dem handler i hvert fall om å komme med jeremiader om hvor vond historien har vært. Disse klagesangene avdekker et venstreradikalt problem i kjernen av den norske samtalen om nasjonale minoriteter.

Leder i Oslo bispedømmeråd Gard Realf Sandaker-Nielsen feiret den store dagen i Hedmark og la ut talen på Facebook. De sedvanlige grinefrasene om fornorskingspolitikken og fortsatt åpne sår var på plass. Men hvor er de åpne sårene, egentlig? Hos hvem? Hvorfor? Er sårheten rimelig? Hvem er det som gråter i dag over det finske språket som gikk i graven med den siste seige faen som snakket finsk i Finnskogen på 60-tallet? 

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis. For et offentlig ordskifte det er verdt å ta på alvor, ikke nok et ekkokammer.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS