Norsk svømmeopplæring på dypt vann

Samtidig som svømmeferdighetene stadig ser ut til å gå nedover mot bunnen, foregår det en faglig strid i svømmeopplæringen. Tar man kurs i regi av Svømmeakademiet, som er en stor privat aktør i Oslo-området, lærer barn å crawle etter de sedvanlige stegene: tilvenning og flyting. Også Svømmeforbundet jobber for crawl, og er sterkt involvert i skolesvømmingen i kommuner som Stavanger og Bergen. Svømmeforbundets instruktører jobber tett sammen med lærere i forbindelse med skolens svømmeundervisning.

Men kan det tenkes at færre lærer å svømme fordi man starter med crawl? Barn går på kurs, men henger ikke med fordi man begynner med noe som er vanskelig? Kan valg av første svømmeart ha konsekvenser for befolkningens overlevelsesevne i vann? 

Crawl først

Daglig leder Kenneth Olsen ved Svømmeakademiet og utviklingskonsulent Jan Kjensli ved Svømmeforbundet avviser at crawl er vanskeligst. De er tydelige på at crawl bør læres først. 

Hvis målet er selvberging og overlevelse, er brystsvømming bedre, sier svømmeopplæringens grand old lady, Bente Wäinösdatter Laakso ved Jorekstad badeland. På hennes kurs kommer crawl etter at man har lært elementær rygg- og brystsvømming. Fordi crawl er en meget krevende svømmeart over lengre distanser for barn, fastslår Laakso.

Daglig leder og grunnlegger av Svømmeakademiet Kenneth Olsen er uenig i at brystsvømming er lettere å lære.

– Den viktigste grunnen til at vi lærer bort crawl først er at det er enklere motorisk enn brystsvømming. Det er mer naturlige bevegelser i crawl. Bevegelsesmønsteret i crawl er enklere å lære. Det er mer naturlig og likt det vi gjør på land: går og løper.

Svømmeakademiet arrangerer svømmekurs for barn i Oslo-området. Over 700 barn er innom deres kurs hver uke – og 120 voksne. Olsen mener bestemt at det er mer utfordrende å lære brystsvømming enn crawl.

– Og da spesielt beinsparket hvor føttene skal vinkles ut og beina sparke i en bue ut, rundt og bak med riktig vinkel for å skape fremdrift. Dette er en unaturlig bevegelse.

Olsen sier at de fleste barn begynner på svømmekurs hos dem i 4–6 årsalderen, og at de da er i en alder der denne bevegelsen er vanskelig motorisk. 

– De fleste barn som lærer brystsvømming først, ender opp med å svømme mest med armene, og uten å klare korrekte beinspark. Beinsparket blir ofte skjevt og de klarer ikke vinkle anklene riktig. Beinsparket blir da lite effektivt og gir liten eller ingen fremdrift, og det er relativt tungt å svømme på denne måten. 

Kenneth Olsen sier videre at hvis barna svømmer mye med feil beinspark, blir denne bevegelsen automatisert, og det blir vanskelig å korrigere dette senere.

Crawl er lettest

Når man har lært seg crawl godt, er det enklere, mer avslappende og en mye mer økonomisk svømmeteknikk enn brystsvømming, mener Olsen. Man bruker mye mindre energi hvis man vil svømme litt lengre distanser. Ved å lære crawl først, har man også et godt utgangspunkt for å lære andre svømmeteknikker senere. Dette er hovedgrunnene for at Svømmeakademiet lærer bort crawl først, fremhever han. Olsen sier at de fleste svømmeskoler og svømmeklubber gjør det samme både her hjemme og i mange andre land.

– Både i mange land vi gjerne pleier å sammenligne oss med, og land som har flere strender og en stor kultur for bading utendørs og stort fokus på livredning, som USA, Canada, New Zealand og Australia.

På voksenkurs for nybegynnere gjør Olsen og Svømmeakademiet imidlertid et unntak. Der lærer man nemlig brystsvømming først. 

– Voksne har lettere for å forstå forklaringer og forstå selve brystbeinsparket. I tillegg er det enkelte voksne som kommer på kurs som har hatt dårlige opplevelser med svømming fra tidligere, og er litt redde for vann. For dem kan det føles litt tryggere å lære brystsvømming først, hvor de ikke behøver å ha ansiktet ned i vann.

Svømmekonsulent Jan Kjensli ved Svømmeforbundet er på linje med Kenneth Olsen når det gjelder hva som er lettest å lære for barn. Crawl er enklere å lære enn bryst, fastslår han. Bryst anses som den vanskeligste svømmearten motorisk og koordinasjonsmessig, ifølge Kjensli. Crawl blir vanskelig hvis man ikke er komfortabel med å få vann i ansiktet.

– Følger man anbefalt metodikk som starter med å lære seg å dykke, vil det å lære seg crawl tidlig være en naturlig progresjon. 

Bryst er enklest

Den pensjonerte læreren og spesialpedagogen Bente Wäinösdatter Laakso har i over 50 år lært barn å svømme i Lillehammer kommune og omegn – både gjennom skolesvømming og kommersielle kurs på Jorekstad fritidsbad. Laakso har forsket på svømmeopplæring og deltatt i flere verdenskonferanser om temaet. Hun er helt klar på hva som er viktigst med svømmeopplæring.

– Min filosofi er at vi først og fremst skal lære barn å bli selvbergende. Klarer vi å få dem så gode og trygge i vann at de også kan bistå og assistere en person i vann, så er det en bonus. 

For å få til dette, bør man begynne med brystsvømming, mener Laakso. Eller egentlig – med elementær ryggsvømming. 

– Svømmeopplæringen starter alltid med vanntilvenning og går over til flyting. Flyting er alfa og omega. Barnet må lære å stole på vannets oppdrift og tørre å legge seg på rygg slik at det kan flyte og puste. Når barnet føler seg trygt, begynner det å bevege armene og lærer da å flytte på seg fra A til B.

Dette gir en veldig god selvfølelse hos barna, sier Laakso. Hun sier alltid til barna at vannet vil være en venn med dem.

– Det er en fysisk lov. Oppdriften! Det er viktig for barna å forstå og kjenne på dette. Oppdriften løfter dem opp. 

Laakso sier hun underviser elementær ryggsvømming parallelt med brystsvømming. Hun sier at crawling er en mer komplisert og krevende svømmeart for unge elever. Det krever lang tid med trening for å få til inn- og utpusting i en avslappet og god rytme over en lengre distanse. 

– Hvis vi tenker at målet er å berge seg selv, så må man lære en svømmeart som er så energibesparende som mulig, samtidig som man klarer å flytte seg fra A til B. Både rygg- og brystsvømming har hvilemomenter i seg. Man trenger ikke å ha hodet i vann, noe som er nødvendig i crawling. Utendørs gir det også et stort varmetap. I crawling er det mye mer motstand og man bruker mye mer energi. 

Svømmeforbundet er et særforbund for en idrett

Laakso er veldig opptatt av å la barna svømme ute også. Det er der ute i åpent vann at ulykkene skjer.

– Vannet innendørs er varmt, klart og godt. Det er bare vann! Ingen bølger, strøm eller uklart vann. Man må lære barn å forholde seg til vannet ute.

Det handler om holdninger til hva man skal passe seg for når man ferdes i, ved og på åpent vann, sier Laakso.

Den svært erfarne læreren har tatt skoleelevene til Mjøsbading i mange år – både med og uten klær.

– Hvis man er svømmedyktig innendørs, er man ikke nødvendigvis svømmedyktig utendørs eller med klærne på. Det trener vi på. 

Svømmeforbundet er et særforbund for en idrett, fremhever Laakso. Den grunnleggende filosofien deres er konkurranse. 

– De tenker på konkurranse. De er en spesialorganisasjon for dem som vil bli gode i svømming. Det er jo dette som er drivkraften i spesialforbundene. Derfor har alle idretter sine spesialforbund. 

Laakso nevner politikernes nullvisjon når det gjelder drukningsdød. 

– Vår fritid har mye med vann å gjøre. Vi er i og på og ved vann i stadig økende grad. Disse nye fritidsaktivitetene øker i popularitet. Det betyr at vi må dra lasset sammen. 

Samtidig vil Bente Wäinösdatter Laakso minne oss om at svømmeopplæring også er et foreldreansvar. 

– Det må foreldrene forstå!

Bassengdekning har mer å si enn svømmeart?

Svømmeferdighetene blant skoleelever varierer sterkt. Oslo er en delt by, også når det gjelder svømmeferdigheter. I bydelen Stovner er kun fem prosent av elevene svømmedyktige på 4. trinn. 

– Er det et spørsmål om sosial klasse, etnisitet eller geografi, Jan Kjensli ved Svømmeforbundet?

– Det er feil å si det. Det er litt opp til hvor mye skolen prioriterer det. Hvor mye kommunen prioriterer det. Vi vet at barn som har foreldre fra Asia og Afrika har dårligere svømmeferdigheter enn elever med vestlig opphav. Nettopp derfor er skolen viktig. Skolen når alle. Men det er store forskjeller på bassengdekning i Norge. Enkelte kommuner på Østlandet har god bassengdekning. Noen har dårlig. Mye handler om rammebetingelsene – tilgang på basseng og tilgang på lærere.

Det er barneskolelærere som i all hovedsak har ansvar for den grunnleggende svømmeopplæringen. Hvor godt de behersker det, er en annen sak.

– Elevene har krav på å lære det som står i læreplanen. Læreplanmålene på 4. trinn er konkrete. Noen kommuner gir 40 timer med undervisning, som Svømmeforbundet anbefaler, og noen bare 20. Tenk om man hadde gjort det slik med norskundervisning. At det er 20 timer undervisning du får og det er nok. 

Hvor mange timer med svømmeundervisning elevene får, variere altså fra kommune til kommune. Det som også varierer, er avstand til bassenget.

– De som har kort vei til bassenget, har bedre ferdigheter.

Kjensli trekker frem Stavanger og Bergen som har løftet opp svømmeopplæringen på et kommunalt nivå. Alle elever får like bra svømmeopplæring og lik mulighet til å oppnå kompetansemålene, fremhever Kjensli.

– Oslo har kanskje flere med en annen landbakgrunn enn norsk, men jeg vet ikke om det er svaret på alt. Oslo har også dårligst bassengdekning. Hvis Oslo hadde doblet antall bassenger, hadde Oslo fortsatt vært det dårligste fylket når det gjelder bassengdekning.

Kjensli ved Svømmeforbundet sier at man hadde med bedre rammebetingelser og bedre bassengkapasitet løst mange problemer knyttet til svømmeopplæring. 

Start med en dusj!

Kjensli har også et godt tips til alle foreldrene. Svømmeopplæringen kan starte hjemme, bare man har en dusj.

– Da lærer barnet å få vann på ansiktet. 

Og vann på ansiktet trengs om barnet ender opp med å begynne med crawl. Kompetansemålene i læreplanen definerer imidlertid ikke svømmeart. Både crawl og brystsvømming er like bra, bare man har lært å svømme. 

De svømmelærde kan med andre ord fortsette å strides om den beste svømmearten til målet. Og imens går barn på kurs og på skolesvømming, og lærer – eller ikke lærer – å svømme.