Ny studie: sosial transisjon og navneendring påvirker ikke transpersoners mentale helsestatus

Hva er et godt behandlingstilbud for personer som opplever kjønnsinkongruens, altså personer der det ikke er samsvar mellom biologisk kjønn og opplevelsen av hvilket kjønn man er?

Her råder det stor uenighet. På den ene siden finner vi for eksempel Rikshospitalet som mener behandlingen bør være sentralisert og restriktiv, slik at man ikke risikerer overbehandling – for eksempel ved å påbegynne medisinsk (altså hormonell og kirurgisk) transisjon for personer som ikke har nytte av det.

At alle ikke har nytte av behandling, kan også tilsi at helsevesenet i tilfeller der det er tvil om slik nytte, utviser en viss forsiktighet i å støtte opp om personers forståelse av seg selv som et annet kjønn enn det biologien tilsier, for eksempel ved å endre pronomen. Slik former for støtte er elementer i den sosiale transisjonen.