En podcast av og for Wolfgang

Til daglig jobber han i NRK. Han er også artist. På fritiden driver Wee podcasten Wolfgang Wee Uncut. Men der de fleste podcaster har en fast tidsramme, består Wees podcaster av samtaler som ikke klokkes. Å sette tidsrammer for en samtale, faller seg ikke naturlig, mener han. En samtalen slutter når den slutter. Noen ganger tar det tre til fire timer.

Bare fem til ti prosent av lytterne hører ferdig en slik maraton, men så var det heller ikke lytterne Wee begynte å lage podcaster for. Hovedsaken var han ville bli litt smartere selv.

– Jeg ville snakke med de som er best på det de driver med og dette er essensen i podcasten. Drivkraften er at jeg selv lærer nye ting. Det er et selvrealiseringsprosjekt. Jeg har aldri laget produktet for dem som hører på, men for meg selv, sier Wee og peker på at det gir han muligheten til å møte mange spennende mennesker.

– Jeg er småbarnsfar og det sosiale livet er begrenset. I podcasten møter jeg mange nye tryner og kommer i kontakt med folk jeg er personlig interessert i. Jeg inviterer bare gjester jeg personlig kjenner eller er interessert i. Dette er essensen, inngangen og begynnelsen til prosjektet.

Opptakene gjøres i leid lokale med Wees eget studioutstyr. Han gjør både opptak og redigeringer selv før podcastene legges ut på YouTube, Spotify og Apple Podcast. YouTube-kanalen har 13 900 abonnementer.

Lange samtaler

– Du har fått mye lyttere. Er du fornøyd med lyttertallene?

– Jeg forholder meg ikke til tallene. Jeg er en sucker for å se på tabeller og ratinger og kan bli litt obsessed with det, men må kjenne på gleden og lysten til å møte den neste gjesten. Jeg liker å sitte og redigere. Jeg liker at ting vokser. Tallene er det de er.

For Wee er det ikke jordens undergang om hver episode ikke treffer klokkerent. Det viktigste med episoden er at gjesten ble fornøyd med praten, fikk ut ideene sine og det de vil selge. At de har lyst til å komme tilbake er det aller viktigste, sier han.

– Noen episoder går ikke så bra. Andre går kjempebra. Den miksen er viktig, tror jeg.

Og samtalene blir så lange som de blir.

– Om jeg og du hadde reist på kafe, hadde det vært veldig rart å ha en femti minutters begrensning på samtalen. Derfor varer episoden så lenge som det trengs. En slipper dermed å forholde seg til tid. Når en samtale er over, er det på tide å runde av.

Podcast er i praksis et format en kan lage så langt eller kort som en ønsker. Wee syns dermed det er litt underlig at de fleste podcastere forholder seg til en halvtime eller time.

– Om jeg har episoder på under to timer, blir lytterne sure. De føler seg litt snurt, sier han og forteller at han selv aldri hører på podcaster som er under en time. En kommer ikke i dybden. Det blir for overflatisk. Noen konsepter er korte og ment for å være ti eller tretti minutter, men samtaler med tidsbegrensning blir et rart format, mener han.

Bryr seg ikke om kjønnsbalanse

– Du har nesten bare mannlige gjester. Er dette tilfeldig?

– Det er helt tilfeldig, svarer han og forteller at året nå startet med tre episoder med kvinnelige gjester på rad, også en tilfeldighet, deriblant Mette Kalager om korona og Elin Ørjasæter om samfunnsdebatt.

Årsaken var at de tok opp temaer som interesserte Wee.

Og få bryr seg om kjønnsfordelingen.

– Det er noen myke menn som sender meg meldinger på vegne av sine kjærester og spør hvorfor det er så mange menn, men det er ikke så mange som har hengt seg opp i det. De jeg inviterer er gjerne venner og bekjente fra før av.

De kan også være autoriteter på feltet eller personer Wee fanger opp i medier og samfunnsdebatt. I podcasten kan han gå lenger ned i dybden på temaene. I tillegg får han tips om folk å invitere fra lytterne.

– Jeg bekymrer meg like lite for kjønnsbalansen som for lyttertallene. Hudfarge og kjønn kunne jeg ikke brydd meg mindre om, sier han og forteller at det generelt sett er vanskeligere å booke kvinner enn menn.

– Jeg har også spurt flere kvinner, ikke fått ja eller ikke fått svar. Det er vanskeligere å booke damer, særlig om de må mene noe, si noe eller stå for det etterpå. De som lever etter å ha full kjønnsbalanse har harde dager i bookingbransjen. Jeg kjører dynamisk utfra hvem jeg har lyst til å snakke med.

De fleste lytterne er i alderen 25-35 år. Wee tror årsaken ligger i plattformene for podcasten.

– Jeg hadde trodd det skulle være flere lyttere i aldersgruppen 35-50, men når det kommer til YouTube og podcast, tror jeg ikke de over femti er vant å bruke disse kanalene. De er nok mer van med de tradisjonelle tingene som aviser, NRK1 og P2.

Lytterne er også flest menn.

– Det begynte vel på nitti prosent menn, men nå er det kanskje åtti prosent. Det varierer veldig utfra temaer. Spesielt når jeg tar opp temaer som korona og ernæring, er det plutselig mange kvinner som lytter, responderer og deler.

– Og hvor mange lytter til hele podcasten?

– Når en kommer til tre- eller firetimers episoder, er det færre, men fremdeles alt fra fem til tjue prosent som hører hele. Det er ganske mye, syns jeg.

På korte episoder henger folk derimot med på hele. Det er noen få som gjør sport i å høre gjennom hele de lengste podcastene.

Podcastserie med Toje

Wee har spilt inn flere episoder med Asle Toje. Episodene er basert på bøkene Gullbrikkespillet og Jernburet, men før besøkene på podcastene kjente ikke Wee til Toje personlig fra før.

– Vi gjorde en episode og jeg likte han veldig godt. Etterpå sendte Toje meg Gullbrikkespillet. Jeg fikk en gal idé og sendte han en mail jeg aldri trodde han ville bli med.

Ideen var å spille inn en tolvtimers serie der vi gikk gjennom hele boken på en gang. Helt slik ble det ikke.

– Vi spilte inn fire timer i strekk, fordelt på tre opptak. Han var superfornøyd. Og så gjorde vi en serie til, forteller Wee.

– Hvilken profil tenker du podcasten har?

– Det er en uavhengig podcast med interessante gjester og uredigerte samtaler. Dette er konseptet. Profil har jeg aldri tenkt på. Jeg vet heller ikke om jeg kjøper tankegangen og ideologien bak å ha visjoner og profiler. I mange sammenhenger er det nok bra, men å ha en visjon å rette seg etter blir litt fengsel for min del, svarer han.

Mer konservativ

Hvor han selv står politisk, legger han heller ikke skjul på.

– Jeg har hele tiden sagt til meg selv at jeg er veldig apolitisk og sogner til ulike partier i ulike saker, men det er kanskje en oppdagelse jeg har gjort via podcasten at jeg er mer konservativ enn jeg trodde. Det er nok noe jeg har blitt med årene, sier han og forteller at han var veldig apolitisk og ateist i begynnelsen av tjueårene.

– I begynnelsen av trettiårene ble jeg mer og mer konservativ, men dette er også en rar tid å være konservativ i, da ingen partier snakker til velgere som meg lengre. Ved det siste valget stemte jeg blankt, faktisk, sier han og påpeker at det ikke er så viktig å snakke om han selv.

Og selv om han enkelt og greit har kalt podcasten opp etter seg selv, holder han privatlivet langt unna både episodene og sosiale medier.

– Det er veldig befriende å ikke måtte selge meg selv eller privatlivet for å gjøre dette prosjektet kjent eller eksponert. Mange låser seg inne på at de hektes på den sosiale medier-biten. Mange YouTubere får det ofte til å handle mye om seg selv. Du får jo mye mer trafikk av å være privat og personlig, og mindre om du bare produserer stoff fra prosjektet dit. Det er kaldere og tyngre stoff å selge, sier han.

– Konseptet er å invitere de skarpeste og de beste. Selv har jeg ikke noen sterke politiske dogmer og har heller aldri vært involvert i politikk på noen nivåer. Det viktige er å få frem ideene til gjesten, sier Wee.

**

Minervas nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm og spaltist Jan Arild Snoen har også nylig gjestet Wolfgang Wee Uncut.