For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – Trøsten er at dine barn ikke er noen bonusordning eller gavepakke til hans nye dame
Ragna (44) ble stygt bedratt og forlatt. Nå drar eksmannen sin nye dame med seg til alle aktiviteter som ungene deltar i. Det sliter Ragna med.
Publisert
Sist oppdatert
Kjære Sanna,
For en nyskilt kvinne 40+, som alltid har hatt et romantisk forhold til familielivet og aldri hadde trodd hun skulle bli en del av den brutale skilsmissestatistikken, så har det vært mye trøst og god underholdning i å lese svarene dine.
Jeg tilhører kategorien som uvitende ble løyet til og bedratt i noen år, mens mannen parallelt la en plan for hvordan han skulle etablere seg på nytt med en yngre kvinne. Først da han hadde utveien tydelig for seg, evnet han å ta tak og komme seg ut av forholdet vårt - mens han fortsatt hevdet det ikke var noen andre inne i bildet. Ikke lenge etter kom sannheten til overflaten, og innen vi rakk å bli offisielt skilt, hadde han etablert seg på nytt med hus og «ny» familie. Det er fascinerende hvordan man på så kort tid kan gå fra å elske et annet menneske, til å miste fullstendig respekt og betrakte vedkommende som en fremmed.
Jeg tilhører kategorien som uvitende ble løyet til og bedratt i noen år, mens mannen parallelt la en plan for hvordan han skulle etablere seg på nytt med en yngre kvinne.
Jeg kunne sikkert, som deg, skrevet en bok om min reise og mine erfaringer i dette landskapet, men spørsmålet jeg har til deg handler om barnas fritidsaktiviteter og mannens nye samboers rolle der. Han gir uttrykk for at han ønsker at hun skal være til stede sammen med han på fotballkamper, håndballkamper og andre aktiviteter som ungene deltar på, og han sier det er viktig for henne å vise dem støtte. Jeg derimot, befinner meg fortsatt på et sted hvor jeg kjenner det gjør skikkelig vondt å se henne, og jeg har sagt til min eks at jeg skulle ønske at jeg kunne møte på mine barns idrettsarenaer uten frykten for å gå meg på de to sammen, og kjenne på det ubehaget.
Jeg er såpass oppegående at jeg skjønner at det bare er jeg som kan jobbe med å tåle disse følelsene, men hans løgner og oppførsel har skapt arr i meg som stikker dypt, og som dessverre ikke forsvinner på ett år eller to. Samtidig så gir han meg en følelse av at det er jeg som er urimelig når jeg ytrer dette ønske - og at jeg må akseptere at dette er hans nye liv.
Så da er det store spørsmålet; hva tenker du? Er det jeg som er urimelig og som bare må bite tennene sammen og stå i det, eller er det innafor å tenke at dette er et ønske han burde kunne møte meg på? Det skal sies at jeg har ingen problemer med å snakke med og omgås han alene - det er kun synet av de to sammen som trigger ubehaget.
Ragna (44)
***
Kjære Ragna,
Tusen takk for ditt spørsmål. Du skriver til den rette kvinnen!
Det høres ut som at denne nye dama hans er barnløs. Ellers hadde hun ikke hatt tid til å se hans (dine!) barn trene og spille. Og jeg tror på ingen måte at hun synes det er spennende eller givende, men hun er fortsatt nyforelsket og all in. Når hun får egne barn, kommer hun til å slutte med det. Det er kjedelig å se egne barn spille, og det er enda mer kjedelig å se andres barn spille. Kan du trøste deg med at dette har hun antakeligvis null interesse for? At hun egentlig er der ufrivillig? Jeg tipper at det ikke tar lang tid før hun er ferdig med det også, muligens før sesongen er over.
Kan du trøste deg med at dette har hun antakeligvis null interesse for?
Alle gifte par deler barnas aktiviteter, foreldremøter, foreldresamtaler og den slags seg mellom. Pappa tar for seg storebroren i 4C og mamma tar seg lillesøsteren som går i 2A. Pappa følger opp håndball, mamma følger opp kulturskolen. En slik arbeidsfordeling er fornuftig og tidsbesparende. Når det gjelder nyskilte, stiller de ofte opp, begge to på alt mulig rart. Det er sikkert for å vise seg selv, hverandre og omverdenen at de fortsatt er gode foreldre til tross for at de utsatte barna sine for et samlivsbrudd. Selv lurer jeg på om ikke skilte foreldre kunne oppføre seg som de gifte: Dele oppfølgingen mellom seg, som fornuftig er.
Når det gjelder dere, så holder det at én forelder er der og se på. Du behøver jo ikke å møte opp når han (eller de) er der – og vice versa. Når han og den yngre dama hans går og ser på håndballkampen, så gjør du noe som du liker. At eksen din følger opp halvparten av aktivitetene til barna, vil jo frigjøre masse tid hos deg. Kanskje du kan skape deg selv på nytt ved å ha en ny hobby? Keramikk, crossfit, kor?
Jeg er, som du vet, skilt og har en datter som spiller curling. Jeg tror jeg har sett henne spille curling tre ganger. Det har jo holdt massevis at faren hennes har fulgt henne opp på curling. Jeg har fulgt henne opp på andre måter – og så har det vært flere barn å følge opp på, på ulike måter. Det har alltid vært nok oppfølging for oss begge!
Jeg tror du kan også finne trøst i at barna dine absolutt ikke er noen gavepakke til denne nye dama hans. Det var også min store trøst i skilsmissen min. Jeg tenkte alltid at det var ingen bonusordning å ha mine barn som stebarn. De snakket (og snakker) dessuten finsk seg mellom. Det ga meg ekstra stor glede – tenk å måtte være stemor til barn man ikke engang forstår!
Hvis jeg var deg, så hadde jeg ikke brukt en kalori på å jobbe med å tåle disse følelsene. De er helt naturlige og legitime!
Hvis jeg var deg, så hadde jeg ikke brukt en kalori på å jobbe med å tåle disse følelsene. De er helt naturlige og legitime! Og de vil gå over etter hvert. Kanskje ikke om ett år eller to, men senest om tre. Og når du har vært gjennom all smerten og lidelsen, så fremstår alt etterpå så uendelig mye bedre.
The best is yet to come, som de sier hos min visdomsleverandør Instagram.
