Solbergs seier

Den store spenningen i KrF er utløst, men veien videre er fremdeles svært usikker. Landsmøtet har jo ikke, slik vi kommentariatet ofte forenkler det, vedtatt å gå inn i Solberg-regjeringen. KrF har vedtatt å forhandle om dette.

De må altså få gjennomslag for ett eller annet for å oppgi sin posisjon på utsiden. Forhandlingsleder Ropstad har et sterkt incentiv for å komme seg inn – hans seier ville ellers fremstå som ganske tom.  KrF inn i hennes regjering har vært Solbergs drøm, i hvert fall siden 2006, og hun er villig til å strekke seg langt. Høyres stortingsgruppe følger henne lydig – og høyst sannsynlig også dersom hun tilbyr noe som hennes eget parti, etter langt og heftig debatt, er klart imot, som innskjerpinger i abortloven.

Venstre har lite å gå på

Venstre dro frem til 2017 i tospann med KrF, og kan ikke godt motsette seg at de tas med, men KrFs strid har vist frem at i dette som KrF kaller «verdispørsmål», som i hovedsak dreier seg om å ta Norge tilbake en generasjon eller to, er Venstre en hovedmotstander. Venstres liberalisme ble et viktig argument for Hareides ja til venstresiden.

Det blir svært vanskelig for Venstre å svelge abortinnskrenkningene. Kanskje kan KrF få noe annet. Ellers blir løsningen at Venstre tar dissens, og regjeringen må få dette gjennom med Senterpartiets stemmer. (Og da har vi hoppet over at også Frp har store problemer med innskjerpingene). Dissens er en uheldig åpning på et regjeringssamarbeid.