Supermann Støre

Det er kommet to bøker denne våren om statsminister Jonas Gahr Støre: Leif Høghaugs episke Jonas Gahr Støre – Eit dikt og Emil André Erstads Fyrsten. Kanskje er det riktigere å si at det er myten Jonas Gahr Støre bøkene handler om. Det er i alle fall det som er utgangspunktet for begge tilnærminger – for hvem er egentlig Jonas Gahr Støre? All den tid den aller viktigste anklagen mot Støre er at han er for lite folkelig, er det ironisk nok en likhet mellom bøkene at begge forfatterne skriver fra eliteperspektivet. I hvilken grad de er klar over det selv, er en annen sak. 

Nå skal jeg med en gang understreke at jeg ikke mener eliteperspektiv som kritikk eller noe negativt. Selv elsker jeg det vi i dag ofte foraktfullt kaller elite. Ta politikeren og diplomaten Jonas Gahr Støre: han er en type som tiltrekker meg i svært stor grad. Han er nøyaktig det jeg ser etter i en politisk leder – en statsmann. En fornuftig, ansvarsfull, belest og språkmektig intellektuell. Halleluja. Når jeg leser Erstads bok om at han liker å tenke nøye gjennom ting før han handler, frydes jeg. Akkurat sånn skal det være! Når det skrytes av hvor særdeles dyktig han var som student på eliteuniversitet i Paris, klapper jeg begeistret i henda. Og når det også fortelles om yoga, åndelighet og viktigheten av kulturopplevelser fullbyrdes min komplette tiltro til mennesket Jonas Gahr Støre. Alle burde vært som ham. 

Problemet er imidlertid at det er de ikke. Alle, altså. Og min holdning er en del av hans problem: det er relativt sjeldent, og temmelig virkelighetsfjernt. Ærlig talt liker jeg ikke alltid å forholde meg til virkeligheten slik den er, den kan jo være ganske så bedrøvelig. “Jeg har heller feil med Platon enn rett med den gjengen der”, sier jeg iblant i mitt hovmod. Statsministeren, derimot, må forstå og kjenne verden slik den ikke bare faktisk er, men også slik andre oppfatter den. Statsministeren må ha kontakt med virkeligheten til folk – også når de tar feil. Dette er Støres akilleshæl, for han forstår ikke folks faktiske behov og tanker, verken når de har rett eller tar feil.