Borgerlig sjanse

En måned med valgkamp har ført til en tydelig forflytting av velgermassene i favør av de borgerlige partiene. Analysestedet Estimite anslo den samlede oppslutningen om de fire borgerlige partiene til 36,8 prosent ved inngangen til august. Nå er den ifølge samme nettsted 40,8 prosent, en samlet styrking av partiene på 4 prosentpoeng.

Denne utviklingen aktualiserer spørsmålet om hvorvidt de borgerlige partiene kan lykkes med det som inntil nylig så ut som en umulig oppgave: Å vinne stortingsflertallet for tredje gang på rad.

Det er ikke umulig, men det krever kombinasjon av vind i seilene frem mot valgdagen og en god porsjon flaks.

Hvordan ser en knappest mulig borgerlig seier ut?

For å se på denne muligheten har jeg simulert et valgresultat som innebærer en lavest mulig forflytting av velgermassen i kombinasjon med at borgerlige partiene har mest mulig flaks, og de rødgrønne partiene mest mulig uflaks.

I praksis innebærer dette at både Venstre og KrF klarer sperregrensen, mens Rødt og MDG faller under, samtidig som at Høyre og Frp styrker sin oppslutning med 4-5 prosentpoeng sammenlignet med hva de nå måles til. Disse velgerne må i hovedsak komme fra partier i rød blokk, men Frp bør også hente noen velgere tilbake fra Demokratene.

Et simulert utfall som viser disse endringene, gir følgende valgresultat der borgerlig side har oppnådd 85 mandater, mens rødgrønn side forblir i mindretall med 84.

Simuleringen er gjort ved å flytte på til sammen 4,6 prosent av velgerne sammenlignet med Kantars siste meningsmåling.

Det er verdt å merke seg at de borgerlige partiene her vinner stortingsflertallet med kun 45,5 prosent av stemmene, mens rødgrønn side har fått 50,6 prosent. (I tillegg kommer rett nok minipartiene Demokratene og Partiet de kristne, som kanskje hører hjemme på borgerlige side.)

Sperregrensebingo

Grunnen til at simuleringen likevel gir borgerlig flertall, skyldes den særegne dynamikken den norske sperregrensen for utjevningsmandater skaper.

Dersom Rødt og MDG ender rett under sperregrensen, er det avgitt rundt 200 000 stemmer for partiene i rød blokk som i svært begrenset grad omsettes i mandater. I tillegg forsvinner ytterligere 100 000 stemmer som er gitt til andre partier, men som heller ikke omsettes til mandater.

Vil det være mulig for de borgerlige partiene å styrke seg nok til at de vil ha en sjanse om fordelingen av partier over og under sperregrensen går deres vei? Det er flere forhold som særlig er interessant å følge med på i denne sammenhengen:

Kampen mot sperregrensen

I skrivende stund gir prognosene til Estimite følgende sannsynligheter for at partiene som kjemper mot sperregrensen vil kommer over: MDG 84,2 prosent, Venstre 89 prosent, Rødt 70 prosent og KrF 36,4 prosent.

Trenden er imidlertid på vei ned for MDG og Rødt, mens KrF styrker sin sannsynlighet for å klare sperregrensen.

Om dette estimatet, som bygger på aggregerte meningsmålingsdata, er det imidlertid viktig å bemerke én ting: Rødt og MDG ble konsekvent målt til en høyere oppslutning enn hva de to partiene faktisk oppnådde i forrige stortingsvalg. I 2017 oppnådde MDG 3,2 prosents oppslutning og Rødt 2,4 prosent. Blant de ti siste meningsmålingene som ble tatt opp før valgdagen 2017 var det kun én som målte et av partiene til en lavere oppslutning enn hva de faktisk oppnådde. (Respons Analyse målte MDGs oppsluting til 2,7 prosent.)

Meningsmålingene traff langt bedre for Venstre og KrF, som ble målt både over under sin faktiske opplsutning i dagene før valget. Sannsynlighetene for at V og KrF klarer sperregrensen, mens Rødt og MDG ikke gjør det, tror jeg derfor er noe annerledes enn hva mange tror.

Dersom alle de fire partiene måles rundt 4-tallet på meningsmålingene rundt valgdagen, har borgerlig side gode sjanser for stang-inn i sperregrenselotteriet.

Høyre og FrP må opp til 36,5 prosent oppslutning

En slik flaks er dog ikke tilstrekkelig for å sikre borgerlig valgseier. De borgerlige partiene er også avhengig av å styrke sin samlede oppslutning noe frem mot valgdagen for at denne stang-inn dynamikken skal kunne snu flertallet. Det interessante spørsmålet er derfor hvor stor den borgerlige blokken må bli for å komme på et slikt skuddhold.

I Stortingsvalget 2017 oppnådde de borgerlige partiene til sammen 88 mandater. Da var den samlede oppslutningen om Høyre og FrP på 40,2 prosent. Det er veldig langt frem til et slikt valgresultatet for de to partiene i dag, som til sammen måles til om lag 32 prosent.

Men om sperregrensebingoen spiller seg ut til fordel for de borgerlige, holder det faktisk med kun 36,5 prosent oppslutning om Høyre og FrP (med Venstre og KrF på til sammen 9 prosent). Det er en vanskelig, men likevel ikke umulig oppgave. Det er verdt å merke seg at de borgerlige partiene allerede har styrket sin samlede oppslutning med om lag fire prosent så langt gjennom valgkampen. Klarer de fire prosent til, så er de på skuddhold.

Disse velgerne finnes: mange som stemte Høyre og Frp i 2017, har i mellomtiden sognet til Senterpartiet. Men i løpet av valgkampen av Trygve Slagsvold Vedum mistet draget på mange av dem – uten at de så langt har kommet tilbake til borgerlig side. Erna Solberg må dermed lykkes i å skape mer entusiasme rundt utsiktene for fortsatt borgerlig regjering de neste ti dagene. I tillegg kan borgerlige hentes tilbake fra nisjepartier som demokratene og liberalistene.

Er dette et mulig valgresultat?

Dersom valget ble avholdt i dag, ville jeg vurdert sannsynligheten for at de borgerlige partiene klarer dette, til godt under 5 prosent, men valget avholdes ikke i dag. Det avholdes den 13. september, hvorpå mye fremdeles kan skje.

Dersom Høyre og FrP skulle krype opp mot 36,5 prosent på målingene frem mot valgdagen, ville jeg oppjustert estimatet for borgerlig valgseier betydelig, og om Rødt og MDG i tillegg kryper nærmere ned mot sperregrensen, nærmer det seg jevnt løp.