Marte Garmann
Vi som ikke har lov til å føle
Mener man det samme som SV, har man lov til å være spissformulert og «føle» seg frem i den offentlige debatten. Mener man derimot det som er vanlig å mene på høyresiden, må man være pinlig nøye med sakligheten.
For noen dager siden skrev næringsminister Torbjørn Røe Isaksen et innlegg på Facebook der han ga uttrykk for frustrasjon over motstanden mot industri og næringsvirksomhet. «Hva skal vi leve av? Offentlig forbruk? Subsidier? Drømmer? Digitale landskap? Lobbyisme? Reality-TV?», spurte Isaksen etter å ha listet opp motargumentene som brukes mot alt fra olje og gass til gruvedrift, turisme og vindmøller.
Isaksen slo etterpå fast det som var åpenbart for alle, nemlig at posten han skrev, var spissformulert. Etter at han hadde fått krass kritikk fra blant andre AUF, Unge Venstre og MDG, uttalte Isaksen til DN (16.2.) at «vi som forsvarer privat næringsliv, av og til må få ha litt følelsesmessige argumenter, vi også. Nå er det helg, da kan vi argumentere med patos og følelser. Så får vi gå tilbake til kalkulatorene våre på mandag».
Dette forsøket på humoristisk avvæpning var imidlertid ikke nok for Aftenposten, som fant det nødvendig å skrive en leder for å minne Isaksen om hvilket ansvar han har for «å lytte og veie hensyn mot hverandre» (18.2).
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
