Skal psykiatrien avgjøre?
I rettssaken mot Anders Behring Breivik er omstendighetene kjent, hva han har gjort, hvordan og hvorfor. Det springende punktet er ikke det objektive, men det subjektive.
I rettssaken mot Anders Behring Breivik er omstendighetene kjent, hva han har gjort, hvordan og hvorfor. Det springende punktet er ikke det objektive, men det subjektive.
Strafferetten og straffelovgivning bygger på og gjenspeiler verdier, holdninger og politiske regimer i ethvert samfunn. I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse.
KriminalantropologienKriminalantropologi forstås som læren om det kriminelle mennesket. Begrepet er knyttet til en tanke om at det var mulig å diagnostisere forbryterske eller kriminelle mennesker ved hjelp av en analyse av indre eller ytre kjennetegn. Synet på hva som straffes endres fra lovbrudd til lovbryter, det vil si fra en objektiv handling til et personlig subjekt. Hele straffefeltet forandrer seg. Ikke bare oppstår nye vitensfelt, som kriminalantropologien kan sies å være, men hele straffeapparatet, både det juridiske og det praktiske, får en form som man fremdeles har beholdt hovedkonturene av frem til i dag. Det er sammenfall og korrespondanser mellom kriminalantropologisk kunnskap og ideer og lovgivningen i form av lovtekster, forarbeider og praktisk gjennomføring av avstraffelse.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
