Å generere omsorg og medfølelse for dem som har mest fra før er vanskeligere enn å selge sand i Sahara

Kjære Høyre,

Du har alltid vært mitt parti fra første gang jeg kunne stemme i 1969. Mine ord er derfor tuftet på omsorg og kjærlighet, ikke sur misnøye. 

Et viktig poeng ved dette valget har vært å avskaffe formueskatt på arbeidende kapital i form av en skattelette. Inndekningen har vi fått mange og til dels uklare forklaringer på. 

Jeg ønsker også å avskaffe formueskatten, det har jeg ønsket siden skattereformen i 2005. Og det du Høyre, 20 år senere, ikke forstår er at å generere omsorg og medfølelse for «dem som har mest fra før» er vanskeligere enn å selge sand i Sahara.

Begrunnelsen for skattelette skal være at vi har for lite risikokapital i landet og at det blir et dårlig land for dem som vil utvikle selskaper, ut over den helt spede begynnerfasen. 

Spørsmålet er om det er for lite risikokapital fordi vi har for lite privat kapital, eller om det er for lite risikokapital fordi rammebetingelser og skatteregler er slik innrettet at det reduserer tilgjengelig risikokapital. Går investeringene, på grunn av formueskatten som må betales uansett, til andre og mer sikre inntektsstrømmer som betaler ut renter eller utbytte ? Hvis det er slik, så er det ikke nødvendig med en skattelette for å få frem mer risiko kapital, men en skatteveksling som frigjør slik kapital. Sagt med enkle ord, vi trenger ikke at kapitalinntekter/kapital får redusert beskatning, men at man bytter formueskatten inn i annen beskatning av kapitaleiere som er mindre skadelig. Det frigjør risikokapital. 

La oss nå si at du klarer å avskaffe skatt på aktiv kapital. Da må hensikten være at det skal påvirke investorenes adferd. Hvis et slikt vedtak blir presset igjennom, mot hyl og skrik fra venstresiden, vet investorene at da vil formueskatten komme tilbake ved neste regjerings skifte, i en eller annen form, som rammer akkurat dem som langsiktig skal være der med risikokapital. Og siden næringslivet faktisk ser mer enn 4 år frem i tiden vet de at en skattelette lett kan reverseres og de vil i liten grad endre adferd slik du ønsker.

Om dette skjer betaler du en politisk pris i dag (mest til dem som har mest fra før) , men får lite av den positive effekten du håper vil komme. Altså en lose/lose for deg. 

Kan vi bli enige om at dersom en avskaffelse av formueskatten skal gi langvarig og ikke bare spekulativ effekt, må aktørene få tillit til at en reform er langvarig. Som skattereformen av 1992 eller 2005. Da må du bli enig med Arbeiderpartiet. 

Hva skal til for det? Da må man bli enige om et nytt narrativ. Kapitalinntekter kommer de til gode som har mest fra før. Om du øker beskatningen av kapitalinntekter på ulike måter resulterer ikke en avskaffelse av formueskatten at det blir færre sykepleiere eller lærere. Kapitalsiden av regnestykket må fortsatt betale. «Folk flest» blir ikke berørt og har ikke noe å klage over. 

Vi bør ta utgangspunkt i å avskaffe formueskatten i sin nåværende form. Det koster 35 milliarder. 

Hvordan skal da inndekningen kunne skje?

• Vi øker selskapsskatten med 3 % til 25%. Inntil 2013 var den 28%. Å tro at bedrifter ikke etablerer seg her, eller flytter, fordi selskapsskatten er 25% må du være samfunnsøkonom for å tro. Snakk med næringslivet for å høre om det. Og da snakker jeg ikke om ledelsen i de store børs lokomotivene. De betaler lite formueskatt og er godt representert av NHO. De er mer interessert i selskapsskatten og deres egne KPIer. Selskapsskatten har den fordel at utlendinger også deltar i spleiselaget. De betaler jo i dag ikke formueskatt. 3% ekstra selskapsskatt skaffer 21 milliarder. 

• Du avskaffer skjermingsfradraget. Bare ordet er like fremmedgjørende som arbeidende kapital. Og svært få skjønner hvordan det fungerer. Dette vil gi 3 milliarder i nye inntekter. 

• Bør vi ha en formueskatt på særlig dyre formuesgjenstander som svært dyre hus, landsted, hus i utlandet, sportsbiler, yachter, osv. ? Jeg vil si ja. Dette er ikke en samfunnsnyttig måte å bruke sin formue på. Incentivet bør være å få de formuende til å investere pengene i noe som er produktivt. Verdien av slike eiendeler setter vi til 100% av markedsverdi. Skattesatsen setter vi til 1%. For ikke å ramme «vanlige folk» er det et bunnfradrag på la oss si 25 millioner. Provenyet er ukjent. Siden jeg ikke sitter på Stortinget kan jeg ikke be Finansdepartementet regne på det. Men det vil også være en nyttig politisk markering å beskatte slik formue. Det er jo en form for formueskatt, men kall det hva du vil. 

• Mangler vi noen penger kan du vurdere en så formastelig tanke som en begrenset arveavgift. Si en avgift på 10 % med et bunnfradrag på 10 millioner. En fordel med dette er at arvingen får oppregulert sin kostpris til arveavgiftsgrunnlaget. I dag må arvingen betale gevinstskatt på 38% av verdiøkningen på arvelaters hånd. 

Jeg vet at arveavgift sitter langt inne, men det ser ut til at stemningen for dette øker. Tenk om det mot din vilje innføres arveavgift og du har ikke benyttet anledningen til å få noe i bytte ? 

Det var mange innstramninger av skattebyrden for investorer under Erna Solberg med Siv Jensen som finansminister. Innstramninger skjedde til og med under dekken av å bli kalt en forenkling. Da strammet man til på en rekke punkter uten å benytte anledningen til å få noe i bytte, på f.eks. formueskatten. Du har lenge vært uvillig til skatteveksling. Det har ikke ført noe godt med seg. 

Til sammen bør du sammen med gode skatteadvokater på Aker Brygge kunne komme opp med en måte å skaffe inndekning på som er mindre skadelig enn formueskatten. Men ikke gå til skatteaktivistene på NHH og NMBU. Det er åpenbart av deres skriverier at de har en agenda. Visste du, Høyre, at dette skattemiljøet på NHH er i stor grad finansiert av skatteetaten? Hold deg til dem som praktiserer skatterett i den virkelige verden. 

De siste dagene har undersøkelser vist at for velgerne er utjevning det viktigste tema. Og selv på skatt rangeres du ikke som parti nr. 1. Det kan være en sammenheng her som du bør tenke gjennom. Og et interessant moment å ta med seg er at på en Minerva-podcast der Nils August Andresen hadde en samtale med Mimir Kristianson, sa Mimir at han kunne kanskje være for å avskaffe formueskatten om den kunne erstattes av en annen skatt som rammet de samme gruppene. 

Kjære Høyre, du er på feil vei i denne saken.