For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Erling (56) har vært gift i 30 år. Nå er han er forelsket i den sensuelle nyskilte kollegaen.
Det er overhodet ikke lik meg å skrive til en spalte som denne. Jeg er litt flau, faktisk. Dette er en ren nødløsning for meg. Jeg trenger rask øyeblikkelig hjelp, som de sier i helsevesenet.
Jeg har jobbet i samme bedrift i nesten 30 år. Jeg er en ganske godt likt mellomleder. Jeg trives godt, det har jeg alltid gjort. På privaten har jeg en like langvarig kone og to voksne, driftige og selvstendige barn. Vi har alltid vært en tett sammensveiset familie med faste rutiner og ferier. Barna bor for seg selv, men de vil fortsatt feriere sammen med oss. De besøker oss ofte og har de gamle rommene sine intakte, til tross for at de ikke har bodd hjemme på mange år. Alt er stabilt og fint.
Nå har imidlertid det utenkelige skjedd. Eller det som alltid har fremstått som utenkelig for meg. Jeg har falt pladask for min så å si nærmeste kollega. Jeg har aldri tenkt på henne på den måten – før nå. Hun har vært kollegaen min i 15 år. Jeg er ingeniør av utdannelse. Jeg er rasjonell og strukturert.
Plutselig føler jeg at alt er på spill: familien, ekteskapet og livet jeg har levd frem til nå.
Det begynte på sommerfesten vår før ferien. Vi fikk plutselig et godt øye for hverandre. Vi pratet og flørtet og dro hjem – selvsagt til hvert vårt. På lørdag formiddag sendte vi meldinger og takket for festen og utvekslet noen komplimenter om stemningen og hverandre.
Hun gikk heldigvis ut i ferie straks etter sommerfesten, men vi sluttet ikke å meldes i sommerferien. Vi sendte bilder og små refleksjoner til hverandre nesten daglig. På mange måter matet vi det lille frøet som ble sådd på sommerfesten. Jeg prøvde virkelig å ikke svare henne, men endte opp med å svare senest etter at fruen hadde lagt seg. Nå er vi begge tilbake på jobb og følelsene er der fortsatt – sterkere og mer levende enn noensinne. Nå ser vi jo hverandre hele tiden. Hvis jeg løfter blikket mitt nå i vårt kontorlandskap, ser jeg henne.
Det pussige er at jeg alltid, alltid, alltid tidligere har klart å motstå alle fristelser. Jeg har aldri vært utro. Før nå. For vi gikk faktisk hele veien i forgårs. Ikke spør hvor og hvordan, det er ikke viktig.
Så nå sitter jeg her: Mann, 56, mellomleder, som har rotet det til for seg. Om to uker er det høst-kick-off på et konferansehotell i et annet fylke . Det vil være fri flyt av alkohol – og kjærlighet. Det vil si, det kommer til å skje igjen. Jeg kommer ikke til å klare å motstå henne. Selv om jeg skulle være tilbakeholden, kommer hun ikke til å være det. Hun er svært sensuell og kler seg pirrende.
Hun er nyskilt og har ingenting å tape. Jeg er gift og har alt å tape. Jeg vil delta i denne lidenskapen som jeg aldri har opplevd før, men jeg vil ikke miste det som har vært grunnmuren i mitt liv i 30 år. Hvordan skal jeg si stopp? Hun er 47 – vakker, smidig, verbal, våt og lekker. Hun er også mellomleder, men ikke på min avdeling. Det er ikke noe metoo her, bare to voksne mennesker.
Jeg vil også understreke at selv om hun er svært attraktiv fysisk, så handler det ikke bare om det. Hun forstår meg på et langt dypere plan, føler jeg.
Hva kan jeg gjøre for å få slutt på dette, selv om jeg egentlig ikke vil? Jeg bare vet at jeg må.
Du har virkelig klart å få alle katastrofeingredienser på plass i løpet av kort tid. Gratulerer med det!
Jeg tar det viktigste først: Hun forstår deg ikke på et langt dypere plan. Det er bare hormonene dine og sexdriften som tror det.
De fleste kvinnene med litt emosjonelle antenner vet hvordan man fremstår som engasjert og interessert. Det er bare å stille mannen en hel masse spørsmål! Hun forstår deg ikke på noe dypere plan enn kona di gjennom 30 år, men hun er sikkert litt mer interessert i deg enn det kona har vært de siste 25 årene. Ikke bli for blendet av det. Det vil gå over. Du er helt alminnelig og det er hun også. Vi snakker ikke om kjærlighet her, vi snakker bare om kjønnsdrift.
Dette er dessverre en klassiker, Erling, og det vet du.
Du må kutte ut alle tanker om at det som skjer mellom dere på noen måte er unikt eller vakkert. Det er ikke det. Dette er bare et skittent sidesprang. Det vakre er ditt 30 år lange ekteskap med din kone.
Kan du skifte perspektivet ditt til tingenes tilstand for et halvt år siden? Da var denne jobbflammen din bare en helt vanlig og alminnelig kollega og ikke en nyskilt sensuell sexgudinne? Klarer du å tenke henne i det lyset du tenkte på henne de første 15 årene dere kjente hverandre? Da hun var helt vanlig (som hun fortsatt er)?
Det kan selvsagt tenkes at hun har skrudd på litt nå, som nyskilt, og kler seg mer pirrende, men jo mer du klarer å se henne med de brillene du hadde før, dess lettere er det for deg å se sannheten.
Prøv med et blikk utenfra på situasjonen. Hvis dette hadde vært din kompis og hans nyskilte kollega, hva hadde du tenkt? Tåpelige greier, ikke sant?
Jeg lurer også på hvorfor denne überhotte dama på 47 skal nettopp gå løs på deg? Har hun ingen moralske kvaler med å være sensuell og erotisk med bedriftens mest gifte mann? Finnes det ingen single menn hos dere? Eller i nabolaget? Hos konkurrenten?
Kan ikke du tenke at du bare er et plaster for henne, som du mest sannsynlig er? Hun er nyskilt og vil bare teste sin markedsverdi der det er enklest å teste – hos kontornaboen? Selv om du skulle kaste hele livet ditt på grunn av henne, så vil hun neppe være en del av ditt liv på sikt likevel. Du er bare hennes øvingseksemplar i den nye tilværelsen som nyskilt og hot.
Hva skal du gjøre? Når det gjelder høst-kick-off, tar du en klassisk norsk en og blir «syk». Du blir rett og slett hjemme. Eller så er du ærlig nok til å fortelle om situasjonen til din sjef som da finner ut en måte å omplassere deg eller henne i bedriften. Er bedriften stor nok, behøver dere ikke å jobbe så tett.
Når det gjelder om du skal underrette kona om din utenomekteskapelig aktivitet, så er det to skoler. Jeg er ingen kategorisk tilhenger av noen av dem. Her er individuelle tilpasninger avgjørende. Spørsmålet er om du selv klarer å leve med det du har gjort hvis du ikke forteller kona di. Og tror du at dere vil overleve som par og familie dersom du forteller? Hvis du velger å ikke fortelle, vil det alltid være en fare for at sannheten likevel dukker opp. Folk har jo øyne og observasjonsevne – og da tenker jeg på kollegaene deres. Hvis du velger å fortelle, så må du investere tid og krefter på å reparere det som er ødelagt. Jeg vil tippe at kona di ikke går når dere tross alt har hatt det bra sammen i 30 år, men det blir en lang og strevsom tid med reparasjon og payback fra din side.
Uansett hva du velger: Stålsett deg. Alt du har foran deg, handler om din viljestyrke. Vis at du er en mann, ikke bare en utro kødd. Husk at du er ingeniør av utdannelse: rasjonell og strukturert!