For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Færre ungdommer har sommerjobb
Er dagens ungdom late?
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Færre ungdommer enn tidligere har deltids- eller sommerjobber.
Men betyr det at dagens ungdom har blitt late?
Hvis ungdom var blitt mindre arbeidsvillige, skulle vi forventet at mange takket nei til jobber. Men problemet er snarere at mange ungdom aldri får sjansen. Færre ungdom har sommerjobb enn på 1990- og 2000-tallet, og den viktigste forklaringen er ikke at de har endret holdninger. Arbeidsmarkedet har endret seg.
Tidligere var det mange jobber som i praksis var forbeholdt ungdom. Dagligvarebutikker, serveringssteder, lager, industri og en rekke serviceyrker ga unge muligheten til å få sin første arbeidserfaring. I dag konkurrerer de om de samme jobbene med langt flere voksne arbeidstakere.
Mer fleksibel
Arbeidsinnvandring fra EU har gjort arbeidsmarkedet større og mer fleksibelt. Flere voksne står lenger i jobb enn tidligere. Studentbefolkningen har økt og konkurrerer ofte om de samme sommer- og deltidsjobbene som ungdom. Det samme gjør flyktninger og asylinnvandrere som ofte har lite utdanning og mindre arbeidserfaring.
Dette ser man også i statistikken. Mens det på 90-tallet var flere gutter enn jenter som var registrert med yrkesinntekt, er det flere jenter enn gutter som har sommer- eller deltidsjobb de siste årene.
En mulig forklaring handler om at jobber som gutter tradisjonelt velger, som for eksempel i industri, bygg- og anlegg osv., i særlig grad har blitt utsatt for mer konkurranse og automatisering de siste tiårene, enn mer serviceyrker som jenter tradisjonelt oftere velger.
Pandemien som eksperiment
Man kan finne samme mønster blant fylker, hvor ungdom fra typiske distriktsfylker som Finnmark, Nordland og Innlandet, oftere har jobb, enn ungdom fra mer «urbane fylker», som Oslo, Østfold og Akershus, hvor konkurransen om typiske sommerjobber fra innvandrere og studenter er sterkere.
Spesielt pandemien ga oss et interessant naturlig eksperiment.
Da grensene stengte og mange utenlandske sesongarbeidere ikke kunne komme til Norge, ble plutselig behovet for norsk arbeidskraft større. Mange bedrifter og kommuner rekrutterte ungdom som ellers kanskje ikke ville fått sjansen. Ungdom registrert med yrkesinntekt gikk kraftig opp. Det var ikke ungdommene som hadde forandret seg over natten. Det var konkurransen om jobbene som var blitt mindre.
Den første muligheten
Trenden er likevel uheldig, fordi sommerjobben betyr mer enn noen ekstra tusenlapper på konto. Den gir erfaring, referanser og arbeidsvaner. Den gjør det lettere å få den neste jobben. Forskning viser at ungdom som kommer tidlig inn i arbeidslivet, har bedre tilknytning til arbeidsmarkedet, gjør det bedre på skolen og har høyere inntekt senere i livet.
Da er det særlig verdt å merke seg at ungdom med innvandringsbakgrunn og som har lav sosioøkonomisk bakgrunn i mindre grad er registrert med yrkesinntekt enn annen ungdom.
Derfor bør vi være opptatt av hvordan flere unge kan få den første muligheten.
For vanskelig arbeidsmarked
Arbeidsgivere kan bli flinkere til å gi ungdom en sjanse, selv om de mangler erfaring. Kommuner og andre offentlige institusjoner kan opprette flere sommer- og deltidsjobber til ungdom.
Videre må politikere være varsomme med reguleringer som gjør det dyrere eller mer risikabelt å ansette ungdom. Målet bør være å senke terskelen inn i arbeidslivet, slik for eksempel Høyre foreslo i sommer ved å åpne for at 16-åringer kan få servere og skjenke alkoholholdig drikk.
Spørsmålet er derfor ikke om dagens ungdom er late.
Spørsmålet er om vi har skapt et arbeidsmarked der det rett og slett er blitt vanskeligere for ungdom.
