Sanna: – Med den rette personen er kjærlighet ro og hvile, ikke en vedvarende selvutviklingsprosess

Kjære Sanna,

Jeg trenger din hjelp til å komme meg videre.

Jeg er en kvinne som fyller 38 år i desember, og jeg satset på feil hest de tre siste årene av mitt liv. Det startet som et eventyr. En felles, litt sær og ultralokal interesse førte oss sammen på Facebook (gjennom en bydelsgruppe vi begge hørte til). Vi traff hverandre like etterpå og helt tilfeldig på en markedsdag i bydelen – og vi kjente hverandre igjen. Det var oss to nesten med det samme.

Vi var begge skilt på hver vår kant – han med barn, jeg uten. Meningen var at vi også skulle få barn. De tre årene vi var sammen, var veldig turbulente. Det var sjalusi, drama, ord og krangler som etterlot ganske dype sår. Men vi var også flinke til å finne tilbake til hverandre igjen. Begge ba om unnskyldning, og det var alltid vidunderlig å være sammen etter at den siste krangelen var løst. Men så tok det ikke mange uker før vi kranglet og slo opp igjen. Og slik levde vi, i en evig on/off. Jeg hadde hele tiden følelsen av at han var min store kjærlighet. Jeg har det dessverre fortsatt. Det har nå gått tre måneder siden den siste krangelen. Etter den kom han ikke lenger tilbake og ba om unnskyldning, men blokkerte meg i alle kanaler. Jeg har fått høre via noen venner at han allerede er sammen med en ny dame. 

Jeg har mange spørsmål: Hvorfor kom han ikke tilbake til meg den siste gangen? Hvor fant han denne nye kvinnen så fort? Var det en overlapp mellom meg og henne? Hvorfor har han ikke ønsket en samtale om alt dette? Vi slo opp ved den siste krangelen, som alltid, men jeg føler meg likevel ghostet. Han kom jo alltid tilbake før. 

Samtidig som jeg kjenner på kjærlighetssorg, er jeg også sint og bitter. Jeg er 37,5 år. Skal jeg virkelig rekke å finne en mann som jeg kan etablere meg med? Jeg føler at menn nesten er redde for meg på grunn av min alder og manglende avkom. De tør ikke å date meg engang fordi de frykter at jeg skal ha barn med dem. Jeg har nemlig prøvd å date litt allerede for å komme over eks-kjæresten min, men jeg er nok ikke klar. 

Jeg trenger svar for å komme meg videre. Og så trenger jeg en ny mann, den rette. Jeg vet ikke om jeg vil bli mamma, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke vil bli mamma alene. 

Julie (37,5)

***

Kjære Julie, 

Det gjør vondt å lese ditt spørsmål. Vit at jeg føler med deg. 

Det er nemlig ikke alltid vi får svar, og likevel må vi komme oss videre. Det er kanskje en mager trøst, men det er mye lettere å komme videre når man ikke har felles barn. Da slipper man rett og slett å forholde seg til eksen på noe plan, og det forkorter kjærlighetssorgen. Clean cut, som man sier på engelsk. Det gir mye smerte til å begynne med, men minst smerte samlet sett. 

Jeg har tidligere i denne spalten sitert flere dikt fra min favoritt-dikter Eeva Kilpi. Hun er finsk og døde nylig, i en alder av noen og nitti. En del av hennes poesi er også oversatt til norsk. Hun har et nydelig dikt: «Kjærlighet er hvile». Tenk på de ordene. Jeg synes det er genialt. Kjærlighet er ro og hvile. Er det ikke ro og hvile, så er det ikke kjærlighet – det mener i hvert fall jeg.  

Når jeg hører folk innimellom si at kjærlighet er hardt arbeid, så grøsser jeg litt. For kjærlighet skal flyte lett, synes jeg, uten vedvarende turbulens. Hvis man hele tiden må jobbe for at kjærligheten skal være stabil, så er man sammen med feil person. 

Det betyr selvsagt ikke at man aldri møter problemer i kjærligheten, men problemene kan ikke være så svære og hyppige at kjærligheten føles som en evig berg-og-dalbane eller et ork. At man slår opp med en og samme person mange ganger er en ulende rød varsellampe og et rent 1. mai-tog av røde flagg. 

Én gang var også jeg fanget i et turbulent forhold. Jeg tenkte hele tiden at bare jeg ble litt flinkere, litt mildere, litt mer eller mindre av ditt-eller-datt, så ville alt bli bra. Men det er bare tøv. Med den rette personen er kjærlighet hvile, ikke en kontinuerlig selvutviklingsprosess. I kjærlighet som er ro, behøver man ikke å bli noe for å bli elsket på en stabil, rolig og konsekvent måte. Det holder at man er den man er. 

Og det er her svaret mitt til deg ligger. Du skal være glad for at han ikke kom tilbake til deg etter den siste krangelen. Det er fullt mulig, til og med sannsynlig, at han gikk til den nye dama med en overlapp for det gjør jo ofte menn når de forlater et forhold. For din skyld håper jeg selvsagt at den nye dama hans er styggere, kjedeligere og feitere enn deg, men ikke pin deg selv med å stalke henne. Clean cut gjelder også på denne fronten. 

De første to årene i et forhold skal alltid være en gratisreise. De skal flyte lett og problemfritt. Det skal rett og slett ikke være noen problemer eller turbulens i løpet av den første tiden sammen. Det er egentlig ikke ham du savner. Du savner å ha noen. Det er ingenting å kimse av. Vi vil så gjerne være elsket, du, jeg og alle sammen. Du har kjærlighetssorg nå. Du sørger over noe du inderlig så for deg og håpet på, men ikke fikk. Det er lov. 

En dag er du takknemlig for at denne mannen satte deg fri slik at du nå er fri til å møte den egentlige rette. Noen ganger må vi simpelthen kysse noen frosker før prinsen dukker opp. 

Når det gjelder alderen og fruktbarheten din, har jeg ikke noe annet å si enn det min visdomsleverandør Instagram sa til meg i sin tid: Trust the process. Vil du ikke ha barn alene, får du ikke barn alene. Det er tross alt et veldig aktivt valg man i så fall må ta. Du har kanskje fortsatt litt tid til å møte ham som kanskje vil få barn sammen med deg. Eller kanskje ikke? Du klarer uansett å leve videre med begge alternativene. 

Kanskje alt det du gjennomgår nå forbereder deg på det du drømmer om?

Alt blir bra nok igjen, Julie, 

Sanna