For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Høstregnet har hjulpet, men vannmagasinene i Sør-Norge er fortsatt langt fra normalen. Samtidig gjør høye kraftpriser i Europa det lønnsomt å produsere nå fremfor å spare vannet til vinteren.
I august skrev jeg en artikkel i Minerva om hvorvidt vi kunne få en kraftkrise til vinteren dersom høsten ble tørr. Bakgrunnen var den lave og fallende fyllingsgraden i vannkraftmagasinene gjennom sommeren og de rekordlave gasslagrene i Europa.
Tittelen på artikkelen ble «Aaslands regndans» fordi energiministerens svar på faren for en kraftkrise tilsynelatende var «å håpe» på en høst med mye nedbør og å stole på vannkraftprodusentenes «juridiske ansvar overfor forsyningssikkerheten». Kraftsystemet er væravhengig og har et kraftoverskudd i normale år.
Så hvordan er situasjonen nå, etter sesongens første snøkaos i hovedstaden, og vi går inn i månedene da temperaturen i store deler av landet bikker under null.
Da jeg skrev den forrige artikkelen (uke 31), var fyllingsgraden i norske vannkraftmagasiner 62,8 prosent. Medianen for uka var 75,2 prosent, og på samme tidspunkt i kraftkriseåret 2022 var fyllingsgraden 67,98 prosent.
NVEs siste rapport om kraftsituasjonen (uke 45) viser at fyllingsgraden har økt til 70,2 prosent gjennom høsten.
Betyr det at Aaslands regndans har fungert?
Med en oppgang i nasjonal fyllingsgrad på neste ti prosentpoeng siden uke 31, har Aaslands regndans til en viss grad fungert, selv om fyllingsgraden ligger knappe ti prosentpoeng lavere enn medianfyllingsgraden på 81,6 prosent for uke 45.
Men landstallet skjuler betydelige regionale forskjeller. Nord-Norge (NO4) trekker opp gjennomsnittet med en fyllingsgrad på hele 92,1 prosent. I Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5) er fyllingsgraden henholdsvis 54,8 og 71,1 prosent. Sørvest-Norge har aldri hatt lavere fyllingsgrad på denne tiden av året.
De lave fyllingsgradene i NO2 og NO5 er særlig viktige fordi de to prisområdene til sammen står for omtrent 60 prosent av Norges magasinkapasitet, mens Nord-Norge (NO4) står for 24 prosent.
Overføringskapasiteten fra nord til sør er begrenset. De nesten fulle vannkraftmagasinene i Nord-Norge kan derfor bare i begrenset grad bidra til forsyningssikkerheten i Sør-Norge.
Uten Nord-Norge (NO4) er fyllingsgraden 63,6 prosent, tilsvarende 42,2 TWh lagret energi. Dette inkluderer Midt-Norge (NO3), som også har begrenset overføringskapasitet sørover.
Et kapasitetsvektet gjennomsnitt av medianene for de fire prisområdene gir et anslått normalnivå på 82,5 prosent.
Målt mot dette anslaget ligger fyllingsgraden uten Nord-Norge rundt 19 prosentpoeng under normalen idet vi går inn i vinteren.
I uke 45 opplevde store deler av landet minusgrader. Den nasjonale fyllingsgraden falt med 1,1 prosentpoeng, fra 71,3 til 70,2 prosent.
Fra utgangen av uke 45 er det om lag 24 uker til magasinfyllingen normalt snur i slutten av april eller begynnelsen av mai, når snøsmeltingen gir mer tilsig.
Som et regneksempel (ikke en prognose!); Hvis fyllingsgraden fortsetter å falle med 1,1 prosentpoeng hver uke, vil den nasjonale fyllingsgraden være 43,8 prosent etter 24 uker.
Men ekskluderer man Nord-Norge blir regnestykket et annet. Med en fyllingsgrad på 63,6 prosent og en ukentlig nedgang på 1,9 prosentpoeng vil fyllingsgraden være nede i 18 prosent etter 24 uker. Da nærmer vi oss en fysisk knapphetssituasjon.
I et væravhengig kraftsystem avhenger dog forsyningssikkerheten av muligheten til å importere kraft i år med knapphet.
Da været slo om i forrige uke og ga svært høye kraftpriser i Sør-Norge, kunne man ha ventet at kraftimporten til Norge ville øke. Prisene fikk knapt oppmerksomhet i nyhetsbildet, trolig fordi de fleste norske husholdninger er skjermet av strømstøtte eller Norgespris.
Men det motsatte skjedde. De siste to ukene ble det nettoeksportert rundt 1 TWh med kraft fra Norge. Til sammenligning var det lagret 42,2 TWh i magasinene utenfor Nord-Norge ved utgangen av uke 45.
Hvorfor var krafteksporten så høy til tross for de høye kraftprisene i Norge?
Kraftprisene i utlandet var enda høyere. Prisene lå også over det markedet venter for den kommende vinteren. Mange vannkraftprodusenter valgte derfor å produsere mer kraft mens prisene var høye, fremfor å spare vannet til vinteren, da prisene ventes å bli lavere.
Men hva om markedet tar feil? Hva om de høye kraftprisene i forrige uke varsler enda høyere priser til vinteren?
I et intervju hos Europower påpeker analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight at markedet forventer at kraftprisene vil falle i løpet av vinteren, fordi det regner med at Hormuz-krisen vil løse seg.
Lilleholt anslår sannsynligheten for at kraftprisen i Sør-Norge ikke faller til vinteren, til 20 prosent. Han mener at situasjonen til våren kan bli dramatisk dersom det kommer lite tilsig gjennom vinteren. Gjennomsnittsprisen kan da nå 4 kroner per kWh, og ved eventuell rasjonering kan prisen overstige 12 kroner per kWh.
Energiminister Terje Aasland, som «griner av glede hver gang det regner», må trolig fortsette med regndansen. Han må også håpe at mannen i Det hvite hus og ayatollaen i Iran avstår fra nye krumspring i Midtøsten.