Hva koster det å motta 5000 kvoteflyktninger?

I forkant av budsjettforhandlingene, som startet fredag, publiserte SV, MDG, Rødt og Senterpartiet sine alternative statsbudsjetter. 

De er utarbeidet med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett og danner grunnlaget for forslagene partiene fremmer når Stortinget skal vedta statsbudsjettet.

Et alternativt budsjett – som i teorien kan få flertall på Stortinget – skal derfor være like reelt og korrekt som regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dersom Senterpartiet vil fjerne veibruksavgiften på bensin og autodiesel, må partiet med andre ord anslå hvor mye tiltaket vil koste staten, noe som nok er årsaken til at partiet kun prioriterer kuttet frem til 1.juli.

Derfor undret jeg meg da jeg leste i SVs alternative statsbudsjett at kostnaden ved å ta imot 5 000 kvoteflyktninger var anslått til bare 965 millioner kroner. Rødt og MDG, som også vil ta imot 5 000 kvoteflyktninger, setter av henholdsvis 1 156 og 1 000 millioner kroner i sine alternative budsjetter.

Misforstå meg rett. Min kritikk er ikke at partiene har «jukset» med tallene. De direkte kostnadene for staten ved å ta imot 5 000 kvoteflyktninger fordeler seg på flere budsjettposter og utgjør trolig rundt 1 milliard kroner i 2027.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) var integreringstilskuddet for 2026 fra staten til kommunene på om lag 202 000 kroner per voksen flyktning det første året.

Det ligger nær beløpet på rundt 200 000 kroner per kvoteflyktning som de rødgrønne partienes forslag for 2027 tilsvarer.

Min kritikk gjelder hvordan kostnadene synliggjøres i budsjettprosessen. Når beregningen bare omfatter statens direkte kostnader i selve budsjettåret, kommer de langsiktige kostnadene for staten og samfunnet ikke frem.

Senterpartiets forslag om å kutte veibruksavgiftene kan reverseres, slik de fleste fossilbileiere har fått med seg i år. Når 5 000 kvoteflyktninger først er tatt imot, innebærer det derimot forpliktelser som kan påføre staten, kommunene og samfunnet merkostnader i flere tiår.

Staten utbetaler integreringstilskudd til kommunene over fem år. For 2025 oppga IMDi at tilskuddet for de første fem årene var på om lag 840 000 kroner per flyktning.

Med denne satsen vil statens integreringstilskudd for 5 000 kvoteflyktninger utgjøre om lag 4,2 milliarder kroner de første fem årene. Kommunene får utgifter utover dette, ettersom tilskuddet ikke dekker alle kostnadene deres.

NYHET

Pluss

Pluss

Frp advarer før budsjettforhandlingene: – Man strammer ikke inn

Både staten og kommunene har også betydelige kostnader etter de første fem årene, når flyktningene i prinsippet er «ferdigintegrert».

Den siste tiden har vi kunnet lese flere saker om hvordan økonomien og velferdstjenestene i mange norske kommuner, særlig i Østfold, kommer under press som følge av såkalte sekundærflyktninger. Det er flyktninger som flytter fra bosettingskommunen til en annen kommune etter de første fem årene med integreringstiltak.

I Sarpsborg, hvor flyktninger utgjorde 13 prosent av befolkningen, gikk 80 prosent av sosialhjelpsutbetalingene til primær- og sekundærflyktninger. Barn med flyktningbakgrunn utgjorde 57 prosent av barna med individuelt tilpasset opplæring i barnehage og skole og 31 prosent av barna som mottok tjenester fra barnevernet.

Nettavisen publiserte tidligere i høst en sak om hvordan Lørenskog, som tidligere var en av landets rikeste kommuner, har blitt en lavinntektskommune som følge av stor innflytting av innvandrere og sekundærflyktninger.

Kommunen er ikke alene om å oppleve at den lokale skattekraften svekkes samtidig som andelen innvandrere i kommunen øker.

Så hva vil det egentlig koste samfunnet å ta imot 5 000 kvoteflyktninger i 2027?

FrP-leder Sylvi Listhaug påstår på Facebook at livsløpskostnaden ved å ta imot 5 000 kvoteflyktninger er på om lag 80 milliarder kroner, tilsvarende 16 millioner kroner per flyktning.

Listhaugs regnestykke bygger trolig på Brochmann-utvalgets beregninger av hvordan ikke-vestlig innvandring påvirker offentlige finanser over tid. Regnestykket er politisk relevant, men beløpet kan ikke føres direkte som en kostnad i et årsbudsjett.

Når staten påtar seg langsiktige forpliktelser, for eksempel ved samferdselsutbygging og andre store byggeprosjekter der staten er byggherre, er det vanlig å sette av en reserve for å ta høyde for usikkerhet og mulige kostnadsoverskridelser.

En lignende ordning kunne vært innført i statsbudsjettreglene for beregning av statens kostnader ved mottak av kvoteflyktninger.

Siv Jensen foreslo da hun ledet FrP flerårige statsbudsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift statsbudsjettet, men et ekspertutvalg avslo ideene.

Mine Civita-kolleger, Kristin Clemet og Steinar Juel, har også påpekt at statsbudsjettprosessen burde være mer fremtidsskuende. 

Kostnaden ved å ta imot 5 000 kvoteflyktninger er mange ganger høyere enn den skarve milliarden de tre rødgrønne partiene har satt av i sine alternative statsbudsjetter. Som et minimum bør budsjettene synliggjøre statens forpliktelser til å betale integreringstilskudd til kommunene de første fem årene, anslått til 4,2 milliarder kroner.

Forhandlingene om neste års statsbudsjett pågår mens butikkjedene lokker med tilbud og salgskampanjer. Også budsjettforslaget om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger ser ut til å være på «julesalg».