For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Elleve år etter terrorangrepene i Paris
Fra en ekstrem ideologi til en annen.
Publisert
Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
Hvert år når 13. november nærmer seg, tenker jeg alltid på den forferdelige kvelden og natten. Da 10 terrorister angrep 8 forskjellige steder i Paris, som de anså som «haram», religiøst forbudt for muslimer. En fotballkamp (Frankrike-Tyskland på Stade de France), seks kaféer og restauranter samt konsertlokalet Bataclan, der bandet ”Eagles of Death Metal» spilte foran 1 500 fans. De ble tatt som gisler.
132 mennesker mistet livet, mange hundre ble såret. Frankrike var i sjokk, eller i krig som president Francois Hollande uttalte senere på kvelden. Selv havnet jeg utenfor Bataclan. Jeg visste ikke klart hva som foregikk inne, og så lite fra der jeg sto, men hørte alt. Skudd, eksplosjoner og ulende sirener. Jeg glemmer det aldri, og bestemte meg der og da å skrive boka «Terror i Europas hjerte», der jeg fulgte sporene til den eneste overlevende terroristen, Salah Abdeslam fra Molenbeek i Brussel. Terror ble en del av min hverdag.
Rasime og ytre høyre-ideologi
Siden har vi heldigvis ikke sett angrep i så stort format, i hvert fall ikke i Vest-Europa. I stedet er det nå gjerne en enkelt terrorist som tyr til kniv eller setter seg bak rattet i bilen og kjører inn i en folkemengde. Men de siste ukene har vi sett to unntak. 23. oktober skjøt og drepte Kevin Tessier. en person og såret fire andre, hvorav en 12 år gammel jente i Trappes og La Verrière i Frankrike, 7. november brukte Michał Oksiński, først bilen mot menneskemengden på et populært torg i Krakow før han skjøt og drepte 6 og såret 17 andre. Hjemme hos ham fant politiet faren, moren og søsteren døde. Han døde senere av skadene han fikk da politiet overmannet ham.
I Trappes var angrepet klart rasistisk, og gjerningsmannen påvirket av ekstrem høyreideologi. Nå kommer det også frem at Osinski var inspirert av Breivik. Polsk politi fant spor etter det på datamaskinen hans. Likevel, som professor Peter R. Neumann påpeker, utviskes stadig grensene mellom terrorisme, raseri og sinnssykdom. Terroristen i Trappes er innlagt på psykiatrisk sykehus. Terrorangrepet i Kraków er forvirrende, sier Neumann. Men kanskje er det nettopp dette som er typisk. Vi vet fortsatt lite om saken. Likevel er kombinasjonen av (1) en enslig gjerningsmann, (2) ekstreme nettsubkulturer og (3) personlige kriser.
Sjokk
Det vi også ser er at stadig flere unge blir radikalisert på nettet, enten det nå er mot islamisme eller ekstrem høyreideologi. De siste studiene tyder på at det er flere som blir tiltrukket av ytre høyre nå, i hvert fall i Frankrike. Og siden man har bekjempet radikalisering mot islamisme i ti år, har man kanskje lært et eller annet som kan overføres. Det gjelder blant annet å få et bedre innblikk i prosessene knyttet til degradering og ydmykelse, personlig gjenopprettelse, digital sosialisering og ideologisk hybridisering.
Tilbake til 13. november. For noen måneder siden fikk ofrene og de etterlatte sjokk. Da ble det kjent at han som hadde stått for logistikken, både 13.11 og noen måneder tidligere i angrepet mot hurtigtoget Thalys, og som soner i Belgia, Mohamed Bakkali, kunne løslates. Han er egentlig dømt til 30 års fengsel og to tredjedels forvaring i den store rettssaken etter 13.11 i Paris. Men siden han har belgisk statsborgerskap, returnerte han etter rettssaken for å sone straffen i sitt hjemland, der vilkårene for soning reguleres av lokal lovgivning.
Elektrisk fotlenke
Siden august 2023 har han vært kvalifisert for løslatelse med elektronisk overvåking, under betegnelsen «fengselspermisjon» – han har allerede fått korte permisjoner siden i fjor. Og nå skulle han altså løslates helt. Og ifølge belgisk lov kunne dette ikke overprøves.
Men i Frankrike ble det ramaskrik. Ofrene og de etterlatte forlangte å bli hørt, og til slutt skrev den franske justisministeren til sin belgiske kollega og ba om nettopp det. Til slutt ble det holdt et stort informasjonsmøte. Ofrene kunne be om å bli hørt, og avgjørelsen ble utsatt til 21.januar. Men det er slett ikke sikkert at avgjørelsen blir endret.
13. November er det 11 år siden terrormarerittet i Paris. Ofrene og de pårørende oppfordrer folk til å samles i den vakre minnelunden som er laget, rett ved rådhuset. Der er det et minnesmerke for hvert attentat, med alle navnene gravert inn i steinene. Naturen får råde, og det har blitt til en liten oase midt i metropolen. Og et viktig symbol. «Terrorismen kjenner ingen grenser, religion eller farge, den forstår bare vold. Vi ønsker å konfrontere den med minnet og borgerskapet, som vi har gjort i 11 år nå,» heter det i appellen. Den vil bli hørt av mange. Frankrike har ikke glemt, like lite som vi har glemt 22. juli.
