Abortkampen fortsetter i delstatene

Amerikansk Høyesterett har satt til side Roe v. Wade med stemmetall 5 mot 4. Dermed finnes det ikke lenger noen rett til selvbestemt abort i hele USA, og spørsmålet går tilbake til politisk og rettslig behandling i delstatene. Avgjørelsen kom ikke overraskende, etter at et utkast ble lekket i mai.

En rekke stater har sovende forbud, som ikke har vært gyldige på grunn av Høyesteretts tidligere avgjørelser, fra Roe v. Wade i 1973 og senere. Nå trer disse i kraft, noen over natten, andre i løpet av kort tid. New York Times holder en løpende oversikt, og lørdag kveld hadde forbudet trådd i kraft i ni av dem, hovedsakelig i sørstatene. I tillegg er et forbud etter sjette uke nå i kraft i Ohio. I ytterligere syv stater vil et totalforbud automatisk tre i kraft innen 30 dager.

I andre stater vil delstatsforsamlingene behandle saken i sommer eller til høsten. I et knippe er utfallet uklart, fordi de styrende organer – de to kamrene i delstatsforsamlingen og guvernøren, ikke er samstemte. Dette gjelder mange av vippestatene, som Wisconsin og Pennsylvania. I Michigan vil den demokratiske guvernøren Gretchen Whitmer, som står vil valg til høsten, blokkere vedtak i delstatsforsamlingen, der begge kamre har republikansk flertall. I disse statene blir abort en viktig sak i høstens valgkamp.

Et lappeteppe av lover

I løpet av kort tid vil vi få et lappeteppe av ulike lover. I mange stater vil det bli et absolutt forbud, med unntak for der morens liv er i fare. Omtrent like mange vil beholde retten frem til fosteret er levedyktig – 23-24 uker – slik det er vanlig i dag. Noen få stater har rett til selvbestemt abort helt frem til fødselstidspunktet. Det gjelder blant annet Colorado, Oregon, Vermont, New Mexico og New Jersey.

Andre vil havne på en mellomløsning, for eksempel at grensen for selvbestemt abort settes til 15 uker (mot 12 i Norge). Omkring 93 prosent av abortene foretas før dette tidspunktet. Dette er allerede en sovende lov i Arizona og Florida, som trer i kraft henholdsvis i september og juli. Høyesteretts avgjørelse utløses av at Mississippi vedtok å senke grensen til nettopp 15 uker. Det var dette kompromisset høyesterettsjustitiarius Roberts ønsket, da han opprettholdt Mississippi-loven, men ikke sluttet seg til de andre republikanerne i å sette Roe til side.

I Virginia foreslår den republikanske guvernøren Glenn Youngkin nå å innføre 15-ukers-grensen, men er åpen for å utvide dette til 20 uker. Demokratene har kontroll på det ene kammeret i delstatsforsamlingen og Virginia er en vippestat som trender demokratisk, så det tilsier kompromiss.

Et slikt kompromiss vil ha større oppslutning i det amerikanske folket som helhet enn løsningene i ytterkantene, men saken avgjøres ikke av gjennomsnittet av det amerikanske folket, men av valgte politikere i de ulike delstatene. Likevel kan tenkes, etter at forbudet har fått virke en stund, at flere stater følger etter i dette sporet.

Alternativer under forbud

Vi har allerede litt erfaring med de kortsiktige virkningene, fordi Texas innførte et forbud fra sjette uke allerede i august i fjor, og loven har fått virke i påvente av avgjørelsen i Mississippi-saken. I Texas ble antallet utførte aborter i staten omtrent halvert.

I de staten som nå innfører et absolutt forbud, eller setter grensen så lavt som seks uker, vil den abortsøkende ha fire valg. Det første alternativet er å bære frem barnet, slik den 18-åringen i Texas Washington Post fortalte om forrige uke gjorde. Det er lite sannsynlig at dette vil gjelde særlig mange, men vi kan forvente en liten nedgang i det samlede aborttallet.

Det andre alternativet er å bruke abortpillen som ble godkjent som legemiddel allerede i 2000. (I tillegg vil nok bruken av angrepille «dagen derpå» øke. Piller fremstår som den enkleste og billigste løsningen for mange, selv om den kan gi bivirkninger. Den må imidlertid tas innen 10 uker. Noen blir ikke klar over svangerskapet før senere, og andre som er klar over det, kan ønske å ombestemme seg. Det kan de ikke ved hjelp av pillen.

Guttmacher Institute anslår at mer enn halvparten av alle aborter allerede foretas på denne måten, en dobling de siste ti årene. Særlig gjorde covid-pandemien dette til en praktisk løsning. I Texas var det mer enn tre ganger så mange som bestilte slike piller fra organisasjonen Aid Access etter at forbudet trådte i kraft. Selv om omsetning og bruk vil være ulovlig i mange stater, vil det være svært vanskelig å hindre leveranser av disse fra andre stater. Noen stater vil ganske sikkert forsøke, og vi kan få en ny form for «war on drugs» som front i den amerikanske abortkampen.

I kø på grensen

Det tredje alternativet er å foreta abortinngrepet, som for de aller fleste er en enkel prosedyre, i en stat der dette er lovlig. I Texas reiste minst 1400 personer til nabostatene månedlig etter forbudet. Dette må ses i forhold til drøye 50 000 aborter årlig før forbudet. For mange vil reiseveien bli lang, og det vil trolig også ta litt tid før kapasiteten til å ta seg av de som kommer fra andre stater er tilstrekkelig.

Vi vet at de med lav inntekt er overrepresentert blant dem som tar abort. I 2014 lå 49 prosent under den føderale fattigdomsgrensen. Kostnaden kan altså oppleves som en barriere, selv om selve prosedyren er relativt rimelig, opptil 750 dollar. Her kommer frivillige organisasjoner og donasjoner inn som et viktig tiltak. Rundt Texas ble aktiviteten på dette området stor. Men når så mange stater underlegges forbud, er det uvisst om finansieringen kan holde tritt med behovet.

Det fjerde alternativet er å foreta aborten ulovlig på hjemstedet, enten selv, eller ved hjelp av andre. Amerikanske sosiale medier er allerede fulle av blodige henvisninger til «strikkepinnemetoder» og lignende. Vi vet fra abortens historie at slikt medfører betydelig helserisiko. Denne løsningen blir derfor trolig langt mindre brukt enn piller og å reise til andre stater.

Er folket for Roe?

De siste månedene har mange referert til meningsmålinger som viser at et klart flertall av amerikanerne er for å beholde Roe v. Wade, gjerne omtrent to av tre. Problemet er at det er god grunn til å tro at mange av de som svarer ikke vet hva dommen går ut på. Å be folk svare om de er «pro-life» eller «pro-choice» sier oss også ganske lite.

Når det er sagt: Gallups måling fra mai viser at Texas-loven og lekkasjen om den kommende høyesterettsdommen har flyttet opinionen en del. Siden slutten av 1990-tallet har de vært omtrent like mange i pro-life- og pro-choice-leiren. Etter Texas leder pro-choice 55-39. Andelen som svarte at abort alltid skal være lovlig, økte tydelig fra året før, til 35 prosent, som er den høyeste andelen Gallup har notert siden målingene startet i 1975.

I en YouGov-måling tidligere i juni er det mindre enn én av tre som sier at kvinnens ønske er tilstrekkelig begrunnelse for at abort skal være lovlig, mens bare ni prosent mener abort aldri skal være lovlig.

Tidspunktet er viktig

Når spørsmålsstillingene er mer detaljert, som i Pew-målingen fra mars i år, ser vi et mer nyansert bilde. Tidspunktet for aborten er viktig for mange. Mens 44 prosent sier at abort bør være lovlig ved 6 uker (som i loven i Texas), og 21 prosent mener det bør være ulovlig, endres forholdet til 34-27 ved 14 uker, og mange sier at «det kommer an på».

Det særlig interessante oppstår ved 24 uker – rettstilstanden i de aller fleste statene under Roe. Da sier bare 22 prosent at abort skal være lovlig, mens 42 prosent er imot. I tillegg er det 13 prosent som ikke lar tidspunktet påvirke om de er for eller mot, mens 18 prosent sier at det kommer an på. Og da er det typisk slike forhold som voldtekt, incest og fare for morens liv eller at barnet blir født med tung funksjonshemming man tenker på. Også en betydelig del av de som opprinnelig svarer at abort bør være forbudt, endrer standpunkt når slike omstendigheter bringes på banen.

I Gallups mai-måling, der altså 35 prosent svarer at abort alltid bør være lovlig, blir svarene også mer nyanserte når tidspunktet for aborten bringes inn. Hele 67 prosent mener det bør være lovlig de første tolv ukene (Norge), men bare 36 prosent de første 24 (Roe), og etter det tidspunktet faller støtten til 20 prosent. En Fox-måling fra april viser at 54 prosent er for et forbud etter 15 uker, mens 41 prosent er imot.

Dette burde bety at det var rom for et kompromiss, et sted nærmere norsk lovgivning, istedenfor den mer liberale praksisen under Roe og at statene nå deler seg i mange med svært restriktive regler og mange med svært liberale. Når slike lover i ytterkantene nå trer i kraft, så vil det i mange stater være mange, og kanskje et flertall som er imot dem. Det betyr at den store abortstriden på føderalt nivå, som har gått i bølger i mer enn 50 år, flytter seg over til delstatene.

Flytter velgerne seg?

Hvor potent dette er, kan vi ikke fastslå nå. Vi vet fra undersøkelser over lang tid at abort ikke har vært på topp blant velgernes viktigste saker de senere år, men det har nok også sammenheng med en tro at det ikke ville komme endringer. De siste månedene viser målingene at saken trender som viktigere, og det vil nok forsterkes av Høyesteretts avgjørelse. I Gallups mai-måling svarte 27 prosent at den kandidaten de ville stemme på, måtte dele deres syn på abort. Det er ny rekord, men dette er nok i svært stor grad velgere som uansett stemmer demokratisk eller republikansk.

Ved valgene i november må abortsaken konkurrere med andre viktige saker, der de to partiene har hver sine styrker og svakheter. Øverst på listen kommer inflasjonen, ikke minst på drivstoff, annen energi og matvarer. Den bekymringen kommer til å få selskap av de renteøkningene og tilhørende nedkjøling av økonomien som Sentralbanken nå er i ferd med å gjennomføre.

Republikanerne mobiliserer også for tiden sterkt på befolkningens sterkt økende bekymring for økende kriminalitet. I mange stater begynner også kampen om woke-bevegelsens gjennomslag å bli en mobiliseringssak for republikanerne. Striden omkring Trumps kuppforsøk i fjor vil også være viktig for en del velgere, og mobiliserer på begge sider. Her har de pågående høringene om hendelsene den 6. januar i fjor fått demokratene litt på offensiven.

For demokrater som håper å mobilisere rundt domsavsigelsen og nye restriktive lover, er det verdt å merke seg at i guvernørvalgene i Virginia og New Jersey i fjor, to måneder etter at Texas-vedtaket for alvor skapte ny frykt for at Roe skulle falle, mislyktes de demokratiske kandidatene i å dra nytte av dette.

Jeg tror det er lite å hente velgermessig på å kjempe mot selve forbudet, selv om mange selvsagt vil gjøre det uavhengig av partitaktiske hensyn. Men i veldig konservative stater vil demokrater kunne skaffe seg allierte ved å fokusere på at abort ikke en gang er tillatt ved voldtekt og incest, og dersom loven håndheves ved å forsøke å straffe de gravide som tar en ulovlig abort.

Kan Kongressen gripe inn?

Hovedgrunnen til at abort har forblitt en betent sak i USA, i motsetning til andre land som har liberalisert senere, er at den ikke stammer fra en demokratisk prosess, men dommeres tolkning av grunnloven. Den er ikke forankret i valg.

Når demokratene nå har tapt i domstolene, vil de forsøke å få vedtatt en føderal lov isteden. Problemet er at selv om de akkurat nå har et knapt flertall for dette i Representantenes Hus, har de ikke flertall i Senatet. Demokraten Joe Manchin fra West Virginia er i utgangspunktet abortmotstander, men ville bevare Roe. Det kunne være mulig å få ham med på laget, og dermed skaffe knappest mulig flertall.

For å få gjennom en lov i Senatet er man imidlertid nødt til å ha 60 stemmer for å omgå den såkalte filibuster-ordningen. Ellers må du avskaffe filibusteren, noe både Manchin og Kyrsten Sinema fra Arizona nekter å gå med på. Uten alle demokratenes stemmer går det ikke.

De to forsvarer filibusterordningen som nødvendig for å skape rom for kompromisser og hindre for skarpe svingninger i politikken. Det får de mye kjeft for fra andre demokrater. Men abortspørsmålet illustrerer argumentene for filibuster. Demokrater som vil avskaffe den og tvinge igjennom selvbestemt abort med stemmetallet 50-50 i Senatet synes å glemme at republikanerne trolig vil ha tatt tilbake flertallet i Senatet neste år, siden demokratene har flere utsatte senatorer på valg i november enn republikanerne. I Huset er det enda større sjanse for at republikanerne tar over.

Uten filibuster kan republikanerne neste år ikke bare sette til side demokratenes liberalisering. De har også muligheten til å forby selvbestemt abort i hele USA. (Det forutsetter riktignok sannsynligvis at de ikke er avhengig av stemmene til to pro-choice republikanske senatorer, Lisa Murkowski og Susan Collins. Men det er ikke vanskelig å tenke seg at republikanerne kan få et større flertall i Senatet og Huset senere, slik at de kan klare seg uten sine dissidenter.)

En annen mulighet er at demokratene ikke gjør noe med filibuster-ordningen, men at republikanerne gjør det neste år. Men også de har noen senatorer som vil motsette seg dette, slik at de må ha et større flertall enn det nå ligger an til.

Skulle republikanerne forby abort i hele landet, kan det igjen utløse en motreaksjon, slik at demokratene, neste gang de har flertall, tillater abort ikke bare inntil 24 uker, men også senere enn det, slik det altså er i noen stater i dag. Allerede i mai fremmet de et slikt forslag i Senatet. Vi kan altså få stadige svingninger mellom ekstreme utfall som et klart flertall av amerikanere er imot.

Faller også likekjønnet ekteskap?

Mange er redde for at andre rettigheter som ikke er vedtatt av Kongressen, men fastslått gjennom høyesterettsdommer, nå kan komme i spill. Det gjelder særlig retten til likekjønnet ekteskap (Obergefell-dommen), men noen trekker også frem retten til å gifte seg på tvers av raseskiller, og til prevensjon. I denne avgjørelsen er det bare den mest konservative dommeren, Clarence Thomas, som mener at det følger logisk å sette til side dommene i disse sakene, altså at dette må tilbake til politiske organer.

Men skulle Høyesterett likevel sende disse avgjørelsene tilbake, er det en vesensforskjell: Mens det amerikanske folket har forblitt delt i abortspørsmålet, er det en voldsom bevegelse til fordel for homofiles rettigheter i opinionen. Omkring 70 prosent, og et flertall av republikanske velgere, støtter likekjønnet ekteskap. Å skulle forby ekteskap over raseskiller eller prevensjon er helt utenkelig, selv om svært konservative krefter er motstandere av visse former for prevensjon. Dersom Høyesterett mot formodning skulle sende likekjønnede ekteskap tilbake til folkevalgte forsamlinger, er det derfor svært sannsynlig at den rettigheten ville bli fastslått i lovs form, og ikke bare via dom.