AFP må avvikles

Torsdag la LO og NHO frem en evaluering av AFP-ordningen i privat sektor. De to organisasjonene har et klart politisk mål: Å få staten til å fortsette med å subsidiere en avtale de selv har inngått. (Og jeg blir ikke forundret om det kommer krav om mer offentlige penger for å smøre fremtidige lønnsoppgjør). Statens bidrag er i dag 45 prosent, eller 1,6 milliarder kroner i året. Statens utgifter vil uten endringer i ordningen omtrent dobles de neste tyve årene, i faste kroner.

Venstre foreslo i sitt budsjettforslag å begynne å avvikle dette tilskuddet. Skepsisen til avtalefestet pensjon (AFP) er stor også i regjeringspartiene, men de skyver problemet foran seg, og klarer ikke å manne seg opp til å utfordre de mektige organisasjonene her heller.

Det lønner seg å jobbe

De to organisasjonene gjorde ved fremleggelsen av rapporten et stort poeng av at omleggingen av AFP fra 2011 har gjort at flere er i arbeid. Det er ingen overraskelse.

Tidligere var ordningen slik utformet at den bare ga utbetalinger mellom 62 og 66 år, og arbeid av noe særlig omfang kunne ikke kombineres med trygd. Den var altså ment som en overgangsordning inntil Folketrygden slo inn ved fylte 67 år. Etter en vesentlig omlegging i 2011, for å komme mer i takt med reformen i Folketrygden fra samme år, skjer det nå ingen avkorting i trygden om man arbeider, og den utbetales livet ut.