Frykter norske medier kan bli talerør for russisk propaganda

I en kronikk publisert i Aftenposten tidlig i april deler forfatter Erlend Loe egne positive erfaringer og møter med Russland og det russiske folk. Loe ser tilbake i historien, og skriver at han har «enorm respekt for alt det sovjetiske folk ofret» under andre verdenskrig, og at han er «evig takknemlig for at dere slo tyskerne tilbake og mer enn noen andre bidro til at Nazi-Tyskland til slutt imploderte i sitt eget nettverk av løgn og hat».

Krigen i Ukraina omtaler han derimot som en «løgn», og sidestiller invasjonen med Hitlers invasjon av Sovjetunionen i juni 1941. Avslutningsvis oppfordrer han russere til å ta et oppgjør med Putins angrepskrig og å se gjennom myndighetenes løgner og propaganda.

«Ingen andre enn russere kan rydde opp i dette. Vær så snill og gjør noe med det. Slik at vi som er glad i Russland, kan fortsette å være det.»

En måned senere, 10. mai, fikk Loe svar i Aftenposten. Det kom fra Anna Jevsejeva, en russisk student bosatt i Moskva som har gått på norsk-russisk videregående skole.

Jevsejeva åpner med å skrive at Loe «skriver til dels pent om russere» før hun utløser en tirade mot den norske forfatteren og det hun beskriver som utbredt russofobi i norske aviser.

«Du beskriver russernes alvorlige holdning til Den store fedrelandskrigen. Kanskje har Ukraina oppført seg provoserende i denne sammenhengen? Hva med for eksempel hovedgater som er oppkalt etter Roman Sjukhevitsj og Stepan Bandera i Kyiv? Forbud mot å bruke St. George-bånd og mot å gå ut med blant annet G. Zjukovs portrett under feiringen av 9. mai? Og riving av monumentene til minne om sovjetiske soldater?»

Jevsejeva er særlig fornærmet over sammenligningen mellom Russland og Nazi-Tyskland og skriver at hun forventer en unnskyldning fra Loe.

– Ingen grunn til å unnskylde

Norsk-russiske Maria Stensrud er lærer og leder i foreningen SmåRådina: for demokrati i Russland. Hun kommer opprinnelig fra St. Petersburg, og har bodd i Norge i 8 år. Til Minerva forteller hun at hun reagerte på kronikken i Aftenposten.

– Jeg merket meg hvor sint tonen i teksten var. Dessuten var den full av påstander som russiske medier pleier å bruke om Ukraina.

Den krasse kritikken av Erlend Loe var også spesiell, fortsetter Stensrud. Hun beskriver den norske forfatterens ordvalg som forsiktig og teksten som en fin melding til russere. Det er ingen grunn til at Loe skulle behøve å unnskylde seg til russere, mener hun.

– Vi har faktisk forsøkt å spre Loes tekst på russisk, slik at flere kan lese den og få med seg budskapet han fremmer.

Tilknyttet den russiske staten

Fordi Jevsejevas tekst fremsto som et rent propagandainnlegg, ble Stensrud nysgjerrig på å finne ut mer om skribenten. Hun syntes det virket litt rart at en vanlig russer skulle skrevet noe som i så stor grad gjenga talepunkter fra statlig russisk hold.

Det viste seg at Jevsejeva er tilknyttet Det russiske akademiet for nasjonal økonomi og offentlig administrasjon under presidenten for Den russiske føderasjonen, en utdanningsinstitusjon for statsansatte i Russland.

I kronikken opplyser Aftenposten om at Jevsejeva har jobbet som tolk og oversetter. Stensrud forteller at skribenten blant annet har oversatt boken Et farligere Norge? skrevet av professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til russisk. Heier har vært mye å se i det norske mediebildet forut for Russlands invasjon av Ukraina, hvor han blant annet kritiserte vestlige land for å hausse opp krigsfrykten.

Stensrud kjente ikke til Heier, selv, men forklarer at hun så at han var blitt brukt i russisk propaganda.

– I forordet på den oversatte boken påstås det for eksempel at det i Norge ikke er tillatt med offentlig debatt om NATO-medlemskapet. Boken ble utgitt av en russisk NGO der lederen er rådgiver for mediehuset Russia Today og er medlem i det Putin-vennlige partiet Forente Russland.

Klarer neppe å overbevise mange

– Hva tenker du om at norske medier publiserer et sånt innlegg?

– Det er et vanskelig spørsmål. I Norge er det ytringsfrihet, så man kan jo ytre seg fritt og si det man mener – selv om det er propaganda. Samtidig er det en diskusjon her til lands om hvorvidt man skal forby de statlige russiske kanalene Russia Today og Sputnik, slik EU allerede har gjort.

Stensrud mener det er fordeler og ulemper ved å la Jevsejeva uttale seg i norsk offentlighet. På den ene siden frykter hun at norske medier i verste fall kan bli talerør for russisk propaganda. Samtidig tviler hun på at nordmenn og andre i Norge som følger norske medier blir overbevist av en tekst som Jevsejevas.

– Russere som bor i Norge og kun ser på russiske medier kan kanskje heie på henne, men de vet ennå ikke at hun har skrevet kronikken, ettersom den står på norsk i Aftenposten, humrer hun.