Ralph Ossa, professor ved Universitetet i Zürich og tidligere sjeføkonom i WTO.Foto: Jone Frafjord
Kan AI veie opp for skadene fra handelskrig?
De negative effektene fra handelskrigen er for øyeblikket håndterbare, sier WTOs tidligere sjeføkonom Ralph Ossa, men er bekymret for ulike former for smitte. AI-investeringer kan veie opp for skadene fra handelskrig i USA, men i mindre grad i resten av verden.
Ved årets start utgjorde handelsvektet tollsats i USA 2,5 prosent. Siden har den steget til nærmere 20 prosent.
Denne økningen er signifikant av to grunner, mener Ralph Ossa, tidligere sjeføkonom i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i dag professor ved Universitetet i Zürich: Det er lenge siden vi har sett den type toll i USA, og den kraftige økningen kommer i et land som i mange år kjempet frem og forsvarte handelssystemet.
Onsdag deltok Ossa på fagseminar om verdenshandel og handelskrig under Kåkånomics, økonomifestivalen i Stavanger.
Tolløkningen til tross:
– Problemet er ikke så stort som mange tror. USA er ikke så viktig for verdenshandelen som mange, inkludert USA selv, tror, sier han.
Annonse
Mindre enn 14 prosent av verdens vareimport går til USA.
– 13,6 prosent er ikke lite, men er heller ikke veldig mye, sier Ossa.
Han viser også til at størstedelen av verdenshandelen ennå skjer i tråd med WTO-regler: Kun 12 prosent er basert på Trump-toll i stedet. Ossa advarer derfor mot å snakke for negativt om verdenshandelen.
– Trash-talking om WTO og verdenshandelen kan fort bli selvoppfyllende, sier han.
I år har veksten i verdenshandelen vært sterkere enn Ossa selv og mange andre økonomer trodde.
– Importører og eksportører som ventet økt toll har fylt opp sine lagre. Men 2026 ser dårligere ut, sier han.
Industriell renessanse og en vekst som skyter fart?
I vår var Torstein Sløk, sjeføkonom i det amerikanske forvaltningsselskapet Apollo Global Management, bekymret for faren for resesjon i USA. Et kraftig fall i antall containerskip fra Kina til USA etter «Liberation Day» – Trumps kunngjøring av høye tollsatser 2. april – kunne slå ut i oppsigelser i varehandel og transport fra slutten av mai og begynnelsen av juni.
Det kunne peke mot fall i amerikansk BNP fra sommeren av. I stedet har USA veksten vært høy, og Sløk har nedjustert sitt anslag for risikoen for resesjon. Han mener fremdeles at økte tollsatser er negativt for økonomien, men mener nå at tre forhold gjør at misligholdsrater for amerikanske bedrifter og husholdninger nå faller:
Usikkerheten knyttet til handelskrigen er betydelig lavere enn på det verste under Liberation Day.
Den pågående boomen knyttet til kunstig intelligens gir et løft i byggingen av datasentre og relatert infrastruktur for energi. Samtidig gir høye aksjekurser støtte til privat forbruk.
Investorer innser i stigende grad at USA er i tidligere faser i en industriell renessanse i sektorer som fly, forsvar, vareproduksjon, bioteknologi og teknologi/automatisering.
«I sum: selv om handelskrigen fortsatt utgjør et mildt trekk på veksten, er effekten mer enn oppveiet av medvind fra KI-boomen og den industrielle renessansen. Således er det en stigende oppsiderisiko for at den økonomiske veksten vil skyte fart på ny i kommende kvartaler», hevder Sløk i et notat.
– Er dette relevant for USA, eller Europa, eller verden – eller tror du effektene av handelskrig vil dominere?
– Som handelsøkonom og en som har jobbet for Verdens handelsorganisjon er jeg avgjort bekymret for handelseffekter, sier Ralph Ossa til Minerva.
– I USA trekker handelskrigen ned, men du har også all begeistringen rundt AI, selv om det også bygger seg opp bekymring for at begeistringen er overdreven. Jeg vet ikke hvordan disse skal rangeres: I USA er teknologi avgjort viktigere enn handel. Men for verden sett under ett, er også handel svært viktig.
Det er heller ikke enten/eller, mener Ossa: Det beste hadde vært fordelene med AI uten negative effekter fra handelskrig.
– Når du ser på alle faktorene samlet, anser du deg som pessimist eller optimist for veksten i verdensøkonomien?
– Gitt at handelsspenningene er begrenset til amerikanske handelsrelasjoner, tror jeg effektene for øyeblikket er håndterbare, svarer Ossa.
– Men jeg er bekymret for at vi vil se smitte til andre land. Og jeg er også bekymret for at vi ser smitte til tjenester.
For å unngå smitte til andre land er det viktig at bilaterale handelsavtaler ikke går på bekostning av andre land, mener Ossa.
– Tjenester er den store ukjente. Dette er relatert til ditt første poeng: Hvis europeiske land innfører aggressiv AI-regulering, kan du fort se at tjenester blir dratt inn i handelskrigen, sier han.
Han presiserer at han ikke argumenterer for slapp AI-regulering per se, men for at en stram regulering vil kunne ha konsekvenser for tjenester på bred front.
Komparative fortrinn vs. lokalsamfunn og nasjonal sikkerhet
Økonomer har i alle år lært seg David Ricardos argumenter for handel med andre land. Selv om Portugal kan lage både vin og tøy mer effektivt enn England, taler komparative fortrinn – alle land har komparative fortrinn, som er et relativt begrep – for spesialisering og handel.
Fra 1995 til 2022 sank fattighetsraten i lav- og middelsinntektsland fra 49,3 prosent til 11,8 prosent, ifølge Ossa. Disse landenes av verdenshandelen steg i samme periode fra 14,3 til 29,2 prosent.
– Verdenshandelen har løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom, sier Ossa.
BRICS-landenes andel av globalt BNP vil ha steget fra 16,3 i 1995 til 36,3 prosent i 2028, mens G7-landenes vil ha falt fra 46 prosent til 26,3 prosent (BRICS: Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika. G7: USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia).
Kinas andel av global vareeksport steg fra 3,4 prosent i 1995 til 20,6 prosent i 2023.
Handelskrig har store konsekvenser utover økte tollsatser som sådan, påpekte professor Karen Helen Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo under fagseminaret under Kåkånomics. Handelskrig gir ineffektiv bruk av globale ressurser og forstyrrer globale verdikjeder. At USAs betydning for verdenshandelen ikke er så stor, beroliger ikke Ulltveit-Moe.
– Jeg er bekymret for at USAs adferd kan smitte over på andre, sier hun.
Hun mener at det generelt er bad news at bilaterale avtaler erstatter multilateralisme: Det gir makt til interessegrupper som ikke blir nøytralisert av eksportinteresser.
Ulike anslag tilsier at globaliseringen kan ha kostet mellom en halv og to millioner amerikanere jobben, påpeker Ossa.
I en økonomi med 150 millioner arbeidsplasser og der arbeidsplasser skapes og forsvinner i høyt tempo trenger ikke et par millioner arbeidsplasser være allverden.
– Men disse jobbene var konsentrerte, og viktige politisk, sier Ossa.
Mens amerikanere generelt kan ha tjent på billigimport fra Kina, ble noen industrisamfunn hardt rammet.
Økonomen David Autor og kolleger har anslått at en fjerdedel av fallet i amerikansk industrisysselsetting skyldes handel med Kina, men at automatisering og andre forhold forklarer de resterende 75 prosentene.
Også økte spenninger og sikkerhetspolitiske hensyn har dempet glansen til helt fri verdenshandel.
Verden er geopolitisk et annet sted nå enn for 20–30 år siden, fastslår Ossa.
– Det er selvfølgelig galt å være helt avhengig av kritisk import fra Kina, for eksempel av kritiske råvarer og sjeldne jordmetaller, sier han.
Men han mener samtidig at det ikke er bra for Europa å være helt avhengig av amerikansk AI eller at alle e-mailer lagres på amerikanske servere.
– Overdreven avhengighet av én tilbyder er problematisk. Det er også klart at markedet ikke vil løse dette problemet uavhengig, så her er det et argument for at myndighetene intervenerer.
En løsning er derfor diversifisering. Men Ossa påpeker også at hele historien om europeisk integrasjon er at EU fra starten var et forsøk på å gjøre Tyskland og Frankrike mer økonomisk avhengig av hverandre, på grunn av – og ikke til tross for – tidligere fiendskap.
– Argumentet var at hvis du klarer å gjøre landene mer gjensidig avhengige, blir det vanskeligere å engasjere seg i militær konflikt. Dette argumentet om gjensidig avhengighet er blitt fullstendig føyset til side, sier Ossa.
I stedet for å fokusere på svakheter og full uavhengighet fra Kina, går det an å fokusere på styrke og gjensidig avhengighet, mener han.
37,5 prosent toll kan håndteres av Laerdal, men ikke 137,5 prosent
Stavanger-selskapet Laerdal Medical har produksjon i både Kina, USA og Mexico, foruten i Sandnes.
– Fra mitt ståsted er effekten av tollen verre enn håpet. Den er innenfor et utfallsrom som vi hadde sett for oss, men i den negative enden, sier Björn Hensvold, logistikkdirektør i Laerdal Medical, til Minerva.
USA-toll på 7,5 prosent på import fra Kina fra 2018 gikk det fint an å håndtere, ifølge Hensvold, på grunn av høy effektivitet i den kinesiske produksjonen. Også en sats på 37,5 prosent har det gått an å håndtere. Men en sats på ytterligere 100 prosentpoeng, samlet 137,5 prosent, er verre. Det var satsen i april–mai i år, og det kan den bli igjen fra 1. november.
Björn Hensvold, logistikkdirektør i Laerdal Medical.Foto: Jone Frafjord
Nå produserer og eksporterer Laerdal alt selskapet kan fra Kina før 25. oktober, og stanser så eksporten fra Kina til USA til det blir klart hva tollen blir, sa Hensvold under Kåkånomics onsdag. Mindre enn en tredjedel av Laerdals produksjon i Kina går til USA, resten til andre land.
– Gi oss spillereglene, så skal vil spille spillet. Det er usikkerheten som er verst, sier han.
Lærdal forsøker å bruke handelskrisen til sin fordel.
– Vi vil utnytte vår fleksibilitet, størrelse og kapasitet. Vi bruker krisen til å gjøre endringer vi ville gjort uansett.
Gjennom å flytte noe produksjon fra Kina til Sandens har Lærdal oppnådd lavere toll og større motstandskraft.
– Toll er en katalysator for prosessen, ifølge Hensvold.
Effekten av Trump-administrasjonen på Laerdal-gruppen er ikke kun via toll, men også via finansieringen av helsevesenet, spesielt gjennom USAid, understreker han. Amerikanerne har finansiert innkjøp av utstyr i lavressursområder over hele verden, hvor Laerdals non-profit-organisasjon Laerdal Global Health opererer. Dette er også relevant for Laerdals mål om å bidra til å redde 1 million liv i 2030.
– I lange tider har resten av verden kanskje stolt for mye på at USA skulle finansiere Den tredje verden. Det ble strupet over natten. Det er der vi ser størst effekt på våre mål, sier Hensvold.