– UiO legger opp til at normalen er at studentene skal finansiere en organisasjon som vil avkolonisere akademia

I en kronikk i Khrono hevder Jack Chen at han møter et politisert akademia allerede før han i det hele tatt har møtt opp til første forelesning ved Universitetet i Oslo. Det skyldes at han, idet han skulle betale semesteravgiften, også ledes automatisk til å overføre penger til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– Og det fremkommer veldig tydelig at man må betale semesteravgiften for å studere, forklarer Chen.

Chen tar deretter en titt på SAIHs nettsider, der han blant annet finner et 50-siders dokument om avkolonisering av akademia. Dette er ikke Chen interessert i å finansiere; han har selv diskutert tematikken offentlig, og har stilt seg kritisk til ideene og metodene som foreslås.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som ligger til grunn for avkoloniseringen av akademia. Jeg er selv multikulturell og er personlig interessert i å lære om kunnskap fra ulike kulturer, men anklagene om diskriminering og rasisme som ligger til grunn for avkoloniseringen, er fremmed for meg.

Men heldigvis er beløpet til SAIH valgfritt, oppdager Chen. Problemet er ifølge ham at det er utydelig hvordan man velger det bort.

– For mange studenter, som meg selv, er dette en av de første regningene man skal betale selv. Og den regningen jeg får oppgitt er på 860 kroner og inkluderer 40 kroner til SAIH. Man tar utgangspunkt i at normalen er at man skal betale. Det er som at man gjør noe galt om man ikke vil betale til SAIH: Man må betale mindre enn det fakturaen krever, sier Chen, og presisere:

– De 40 kronene som går til SAIH betyr ingenting for meg, det er symbolikken bak og totalbeløpet jeg bryr meg om.

Han mener at fordelt på de om lag 300 000 studentene som er i Norge, kan 40 kroner bety at SAIH kan få opp til tolv millioner kroner hvert eneste semester.

– Hvorfor skal SAIH kunne tjene inn så mye fordi de har sneket seg inn i fakturaen vår?

– SAIH fremstiller dette som at det ikke egentlig er et politisk spørsmål

SAIH-tierne «snek seg inn» tilbake på begynnelsen av 60-tallet, da studentforeningen selv bestemte å ta den med. Men mye er skjedd siden den tid, mener Chen – og det viktigste er ifølge ham SAIHs tydelige politiske dreining, som nettopp engasjementet for å avkolonisere akademia.

Men er det ikke slik at kunnskap uunngåelig er politisk? Og at det igjen innebærer en viss grad av kontrovers? På Twitter er dette noe av motbøren som Chen møter. I sin tid var for eksempel ikke motstand mot apartheid ukontroversielt, og i alle fall ikke globalt ukontroversielt. Taper vi ikke mye som samfunn dersom vi ikke tillater akademia å være et sted der man kan ta tydelig avstand fra nettopp fenomener som tilsvarer apartheid?

Men Chen forklarer at poenget er her at avkolonisering av akademia også er kontroversielt innenfor akademia.

– Dersom vi skal innlemme nye kunnskapsformer, hva skal ut? Hvem skal bestemme hva som prioriteres og på hvilket grunnlag, dersom det ikke er fagdisiplinene selv? spør han, og legger til:

– Dessuten fremstiller SAIH dette som at det ikke egentlig er et politisk spørsmål.

På den måten bidrar SAIH til å definere hva som er et legitimt meningsrom for studentene, godt hjulpet av UiO:

– UiO legger opp til at normalen er at studentene skal finansiere en organisasjon som vil avkolonisere akademia. Jeg har venner som ikke vil uttale seg om de sakene som jeg uttaler meg om, fordi de er redde for hva det vil innebære å stå i slike meninger som jeg står i, sier Chen, og forklarer:

– Ting sprer seg, folk vet jeg har disse meningene når jeg står for dem offentlig. Jeg håper at folk på universitet kan forholde seg profesjonelt til det faktum at man har forskjellige meninger. Men erfaringen før jeg har begynt, er at jeg tviler på det. Jeg gleder meg til studier, men jeg er også forberedt på konflikt. Jeg vet ikke om man kan være åpne om uenigheter.

Chen frykter også at hans personlige mulighetsrom blir mindre:

– Kanskje muligheter faller fra fordi jeg mener det jeg gjør. Jeg har for eksempel vært interessert i en forskerkarriere. Men er det ikke lettere å velge en student som ikke har stått for kontroversielle meninger?

Oppfordrer studentene til å engasjere seg i SAIH

Studentene ved UiO har gjennom studentparlamentet bestemt at man skal få mulighet til å støtte SAIH sitt arbeid. Minerva har spurt Oline Sæther, leder Studentparlamentet ved UiO, om det er klokt fortsatt å ha SAIH-tierne med når SAIH engasjerer seg i spørsmål som er sterkt splittende i befolkningen og ikke følger av noen ukontroversielle faglige eller akademiske holdninger eller konklusjoner – og skjer i en situasjon der det allerede er en massiv skjevhet i rekruttering til spesielt humaniora og samfunnsvitenskap?

– Standpunktene til SAIH er utformet av studenter og akademikere som har engasjert seg i organisasjonen og er bestemt av medlemmene og ikke tilknyttet partipolitikk, sier hun, og fortsetter:

– Hvis man tenker SAIH bør endre fokus i standpunktene sine, vil vi i studentparlamentet oppfordre studenter og akademikere til å engasjere seg i organisasjonen.

– Er det fornuftig allerede før studiestart å sende en beskjed til konservative, liberale og høyreorienterte studenter om at de er på utsiden?

– Alle studenter er velkomne på Universitet i Oslo. Vi oppfordrer alle til å engasjere seg i studentpolitikken, foreninger og organisasjoner tilknyttet universitetet.