Rød bølge – eller bare bølgeskvulp?

Amerikanske mellomvalg, altså de som holdes to år før og etter presidentvalget, fører nesten alltid til at det partiet som innehar presidentembetet går tilbake i valgene til Representantenes Hus og Senatet. Denne bølgebevegelsen er tydeligst i Huset, der alle representantene er på valg, og vil ganske sikkert føre til at republikanerne overtar flertallet der, siden demokratenes nåværende flertall er lite – 222-213 etter forrige valg. Republikanerne ser ut til å vinne omkring 240 seter denne gangen, altså et komfortabelt flertall.

Økonomien er, som vanlig, høyest på listen over saker velgerne sier at de er opptatt av, og det handler først og fremst om den høye inflasjonen, som også drar rentene oppover. Det forsterker motvinden for demokratene, mens abortdebatten, som ble fornyet etter høyesterettsdommen i juni, kan trekke litt i motsatt retning, særlig i stater som har folkeavstemning om dette (bare Michigan er en vippestat blant disse), eller der flertallet i delstatsforsamlingene kan ha innvirkning på hva slags lovverk den enkelte stat skal ha.

Kriminalitet er også viktig for mange denne gangen, etter en betydelig økning i voldskriminaliteten under og etter covid. Særlig har mordraten økt. Det er med på å forklare at demokratiske guvernører har trøbbel i blå stater som New York og Oregon. I sistnevnte kan republikanerne faktisk vinne, og i New York kan mange seter i Huset vippe til republikanerne. I denne staten er også mange forbannet over uvanlige strenge covid-krav, som blant annet ga stengte skoler i lange perioder.