For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Når den frie verden er til salgs
Kontrollmekanismene er bygget ned og investeringsmulighetene er bygget opp. Donald Trumps andre presidentperiode viser hvordan korrupsjon og fremmed innflytelse i et demokrati kan spire og gro.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Korrupsjonsskandalen som har rammet den innerste kretsen rundt Volodymyr Zelenskyj i Ukraina, har fått mye omtale den siste tiden. Skandalen er omfattende og skadelig. Samtidig er det kanskje et annet sted at man finner de største korrupsjonsutfordringene som den frie verden står overfor akkurat nå. Det er i USA.
Ukraina ofres for økonomisk vinning
Den svartelistede lederen for det statlige russiske investeringsfondet, Kirill Dmitriev, fikk nylig spesialtillatelse til å reise inn i USA for å møte med Donald Trumps nære forretningsvenn Steve Witkoff og svigersønn Jared Kushner i Florida. På private eiendommer i og rundt Mar-a-Lago ble det ikke bare snakket om fred i Ukraina, men om hvordan en våpenhvile og ukrainske territorielle innrømmelser skulle kobles til gigantiske fellesprosjekter mellom amerikansk kapital og russisk økonomi.
Planen var å bruke et russisk forslag som utgangspunkt for en amerikansk 28-punkts plan og koble dette til tilgang på russiske ressurser, gjenoppbygging og store nye fellesprosjekter. Selskaper og investorer i Trumps nettverk ble forespeilet en særstilling i nye energi-, mineral- og gjenoppbyggingsprosjekter dersom planen blir realisert.Når en representant for Russland får denne typen adgang til å forhandle pakker direkte med Trumps innerste krets på privat grunn i Florida, og Trumps aller nærmeste ligger an til å høste gevinster, er det nærliggende å være bekymret både for korrupsjon og for problematisk russisk påvirkning.
Hvordan havnet vi her?
De ferske møtene om Ukraina skjer ikke i et vakuum. Det er kulminasjonen av en utvikling der Trump siden han kom tilbake til makten i januar 2025, systematisk har svekket de institusjonene som skulle fange opp nettopp slike farlige sammenblandinger.
Allerede i januar ble minst 17 inspectors general, de interne riksrevisorene i sentrale departementer og etater, sparket på dagen, uten den lovpålagte forhåndsvarslingen til Kongressen. Blant dem var toppkontrollører i forsvarsdepartementet, utenriksdepartementet, energidepartementet, veterandepartementet og transportdepartementet. Senere slo en føderal dommer fast at oppsigelsene var ulovlige etter Inspector General Act, men nektet å gjeninnsette de avsatte, med begrunnelsen at presidenten uansett kunne sparke dem på nytt etter å ha fulgt den formelle prosedyren. Resultatet er at nettverket av uavhengige varslere og granskere i praksis ble kraftig svekket.
I februar fjernet Trump direktøren for Office of Government Ethics (OGE), kontoret som ble opprettet etter Watergate for å overvåke interessekonflikter og økonomiske bindinger hos presidenten og toppembetsmenn. David Huitema, som var utnevnt til en femårsperiode, og som tiltrådte i desember 2024, ble erstattet av en mer lojal, midlertidig leder. Jurist- og demokratiorganisasjoner omtaler dette som en direkte svekkelse av nasjonens viktigste vern mot korrupsjon i den utøvende makten.
I tillegg har paraplyorganet deres, Council of the Inspectors General on Integrity and Efficiency (CIGIE), som koordinerer arbeidet til disse riksrevisorene og driver felles varslingskanaler og rapportportaler, blitt utsatt for betydelige budsjettkutt og politisk press i Trumps nye budsjettopplegg. I analyser fra uavhengige tenketanker og demokrativoktere advares det om at dette svekker muligheten til å avdekke sløsing, korrupsjon og maktmisbruk på tvers av føderale etater.
På toppen av dette har Trump gjennom en presidentordre, «Ensuring Accountability for All Agencies», flyttet tradisjonelt uavhengige reguleringsmyndigheter tettere inn under Det hvite hus ved å underlegge dem Det hvite hus’ budsjettkontor, (Office for Management and Budget, OMB). Ordren innebærer at uavhengige tilsyn som den amerikanske handelskommisjonen og verdipapirtilsynet (FTC og SEC) må tilpasse seg presidentens politiske prioriteringer og budsjettstyring og dermed ikke lenger er uavhengige.
Federal Election Commission (FEC), valgtilsynet som skal vokte pengestrømmen inn i amerikanske valg og stanse ulovlig utenlandsk finansiering, har mistet sitt beslutningsdyktige flertall etter at kommissærer har trukket seg uten å bli erstattet av Trump. Juridiske analyser og rapporter beskriver hvordan FEC fra våren 2025 igjen sto uten å ha nok kommissærer til å fatte beslutninger. FEC kan da ikke åpne nye saker, ilegge bøter eller gi klare, bindende uttalelser om hva som er lov og ikke. Den tidligere FEC-lederen Ellen Weintraub advarer i et debattinnlegg om at dette i praksis betyr at det ikke lenger finnes noen effektiv «politi på pengesporet» i amerikanske valg.
Trump-familien beriker seg på krypto
Parallelt med denne nedbyggingen av kontroll har Trump-familien bygget opp et eget økonomisk maskineri rundt presidentens navn. Trump har frontet egne kryptoprosjekter og memecoins, særlig mynten $TRUMP. Få dager etter lanseringen i januar 2025 hadde tokenet en markedsverdi på over 14 milliarder dollar, og analyser viser at prosjektet genererte rundt 100 millioner dollar i gebyrer til aktører knyttet til Trump, mens titusenvis av småinvestorer tapte penger. Flere etikkeksperter og senatorer har omtalt dette som en klassisk «pay-to-play»-situasjon, der en sittende president tjener direkte på finansreguleringene han selv kontrollerer.
Prosjektet World Liberty Financial (WLF), et krypto-selskap som markedsføres åpent på Trumps offisielle sider, gir rike investorer, også fra utlandet, anledning til å kjøpe kryptoprodukter som er direkte knyttet til Trumps merkevare og gir selskapet betydelige renteinntekter på amerikanske statsobligasjoner og kontantbeholdninger. Ifølge analyser og et ferskt notat fra demokratene i Representantenes hus har Trump-familien samlet tjent flere hundre millioner dollar på dette alene, i stor grad fra anonyme eller utenlandske kryptoinvestorer. Blant medgrunnleggerne finner vi Zach Witkoff, sønn av eiendomsutvikler Steve Witkoff, den samme forretningspartneren som nå opptrer som Trumps spesialutsending og forhandler Ukraina-plan med Dmitriev i Florida.
Trump Force One
I mai takket Trump, på vegne av USA, ja til å motta et luksuriøst Boeing 747 fly verdt 400 millioner dollar i gave fra Emiren av Qatar. Begrunnelsen var at flyet skulle brukes som midlertidig Air Force One. Avtalen har blitt kritisert fra flere hold, fordi flyet etter planen skal overføres til Trumps presidentbibliotekstiftelse når han fratrer, slik at flyet fortsatt vil disponeres av Trump når han fratrer.
Trump jr. vinner forsvarskontrakter
Donald Trump jr. har på sin side blitt partner i investeringsfondet 1789 Capital, som satser tungt på forsvars- og sikkerhetsteknologi. Torsdag denne uken ble det kjent at et av selskapene i porteføljen, Vulcan Elements, et lite selskap som produserer sjeldne jordarts-magneter til militært utstyr, har fått en låneavtale på rundt 620 millioner dollar fra det amerikanske forsvarsdepartementet, det største lånet noen gang fra Pentagons Office of Strategic Capital. Saken ble opprinnelig omtalt i Financial Times. Et annet selskap der Trump jr. har en betydelig eierpost, droneprodusenten Unusual Machines, sikret seg i høst sin hittil største kontrakt med hæren om levering av 3 500 dronemotorer, med opsjoner på titusener flere. Etikkeksperter peker på at sønnens direkte økonomiske interesser i forsvarskontrakter skaper en åpenbar interessekonflikt når faren sitter som øverstkommanderende og leder for den samme staten som deler ut kontraktene.
Mar-a-Lago
I tillegg er det Mar-a-Lago. Klubben i Florida, som Trump fortsatt eier og tjener penger på, har lenge vært kritisert for å fungere som en «betal for tilgang»-portal til presidenten. Allerede i 2017 ble innmeldingsavgiften doblet til 200 000 dollar etter valgseieren. I 2024 ble det kjent at avgiften skulle økes fra 700 000 til 1 million dollar. I 2025 har flere medier beskrevet muligheten til å kjøpe seg plass ved middagsbordet til Trump der sitteplasser koster opptil 1 million dollar per person. I en analyse beskrives Trumps private klubber som viktigere inntektskilder enn noen gang, tett koblet til politisk virksomhet og pengeinnsamling.
Enorme verdier i spill
Ser vi Dmitriev-Witkoff-møtene i Florida i lys av dette, blir bildet tydelig. Trump har først demontert eller politisert de uavhengige kontrollmekanismene som skulle beskytte USA mot korrupsjon og fremmed innflytelse. Deretter har han og familien bygget opp egne krypto- og investeringsprosjekter, fått sønnen tungt inn i selskaper som vinner milliardkontrakter fra staten, skrudd opp prisen på fysisk tilgang til seg selv gjennom Mar-a-Lago, og åpnet døren for en svartelistet russisk utsending til å forhandle «fred» og forretningspakker på privat grunn i Florida.
Det betyr ikke at man kan bevise at hver eneste middag i Miami er ren bestikkelse. Men det betyr at systemet som var ment å avsløre og stanse korrupsjon og utenlandsk påvirkning, er tappet for kraft akkurat når det trengs som mest og at tegnene på noe som minner veldig om korrupte pengestrømmer fremstår tydelige.
Trump har nå lagt på bordet et forslag der USA vil ha 50 milliarder dollar av de russiske midlene som er frosset hos Euroclear i Europa for å være tilrettelegger for gjenoppbygging i Ukraina. Det er grunn til å være bekymret for at en betydelig andel av et slikt beløp vil havne i lommen på Trumps venner.
For Europa og Norge, som er avhengige av at USA fører en forutsigbar politikk bygget på tillit, verdier og troverdige varige allianser, er det dypt urovekkende at USAs ledelse fremstår å være til salgs.
