Amerikas liberale verdensorden

BOKESSAY: Siden annen verdenskrig har USA dominert verden som den fremste blant likemenn. Etter Bush-administrasjonens neo-imperalistiske politikk har landet igjen innfunnet seg i den liberale verdensorden.

Publisert Sist oppdatert

BOKESSAY: Siden annen verdenskrig har USA dominert verden som den fremste blant likemenn. Etter Bush-administrasjonens neo-imperalistiske politikk har landet igjen innfunnet seg i den liberale verdensorden.

G. John Ikenberry:Liberal Leviathan. The Origins, Crisis and Transformation of the American World Order. Princeton: 2011.

 

G. John Ikenberry er tilbake med ny bok og fornyet optimisme etter at Bush-administrasjonens dager er over. I Liberal Leviathan tar Ikenberry for seg de positive sidene ved USA sin rolle som tilrettelegger for den liberale internasjonale orden (liberal international order), og hvordan USA gjennom denne formen for organisering ble en liberal hegemon etter andre verdenskrig.

USA — den liberale hegemon Mektige stater har til alle tider forsøkt å lage internasjonale kjøreregler som passer deres egne interesser. Dette kan de gjøre enten som imperialister eller som hegemon.

Innen statsvitenskapen blir en hegemon karakterisert som et lands fredelige dominans over andre land. En komplett hegemon har ofte både militære, økonomiske, geografiske og kulturelle fordeler, noe den har oppnådd gjennom historiske tilfeldigheter og ”enighet” med andre nasjoner.

Denne posisjonen tok USA etter andre verdenskrig, men ikke med stort engasjement. De vesteuropeiske landene lå radbrekket etter krigen som hadde kostet enormt økonomisk, militært og menneskelig. Begge parter så nødvendigheten av å stabilisere og bygge opp verdenssamfunnet økonomisk.   USA innså at den beste måten å gjøre det på, var å være en fremste av likemenn, og ikke en diktator som fortalte andre hva de skulle gjøre. De gjorde seg til en liberal hegemon, i stedet for en imperialist.

Ved første øyekast kan dette virke både oppofrende og idealistisk av USA, men Ikenberry er rask til å påpeke at rollen som hegemon ble tatt på bakgrunn av to faktorer. For det første var ikke USA i posisjon til å ”regjere verden” som imperialist. For det andre så USA at muligheten for å hevde seg og øke sin innflytelse ville være størst ved å innta rollen som den store vennlige kjempen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis. For et offentlig ordskifte det er verdt å ta på alvor, ikke nok et ekkokammer.

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS